Global rapport slår fast: Idretten er en økonomisk kjempe – også i Viken

En internasjonal advarsel
Idretten er langt mer enn fritid, frivillighet og folkehelse. Den er også en betydelig økonomisk sektor – og en sektor som i dag er systematisk undervurdert i politikkutforming og samfunnsøkonomiske prioriteringer.

Det er hovedbudskapet i en ny internasjonal rapport fra World Economic Forum (WEF), som får tydelig gjenklang i ferske tall fra Viken.

I rapporten Sports for People and Planet slår WEF fast at den globale idrettsøkonomien allerede utgjør rundt 2,3 billioner dollar årlig – og kan nær triple seg til 9 billioner innen 2050. Samtidig advares det mot at økende inaktivitet og manglende satsing på bredde og bærekraft kan gi store tap i samfunnsverdier.

– Dette bekrefter det vi lenge har sett regionalt: Idretten er ikke bare en kostnadspost i kommunale og fylkeskommunale budsjetter, men en reell verdiskaper i samfunnet, sier Kjetil A. Bakke, leder i Viken idrettskrets.


Kjetil A. Bakke, styreleder Viken idrettskrets

Viken-tallene viser den samme historien
Oslo Economics har på oppdrag for Viken idrettskrets dokumentert idrettens økonomiske betydning i Østfold, Akershus og Buskerud. Rapporten viser at idretten i regionen årlig bidrar med om lag 18,3 milliarder kroner i samlet verdiskaping nasjonalt – hvorav 11,5 milliarder tilfaller regionen direkte.

Verdiskapingen skjer gjennom drift av idrettslag, bygging av idrettsanlegg, aktivitet i sportsbransjen og ringvirkninger i lokalt næringsliv. I tillegg kommer frivilligheten – som alene er beregnet til rundt 4 milliarder kroner årlig i Viken.

– Når vi legger sammen den frivillige innsatsen, anleggsinvesteringene og aktiviteten i idrettslag og sportsnæring, ser vi at idretten utgjør rundt 1,2 prosent av den samlede verdiskapingen i Viken-fylkene. Det er på nivå med flere næringer som får langt større politisk oppmerksomhet, sier Bakke.

Samme strukturelle utfordring – globalt og lokalt
WEF-rapporten peker på en grunnleggende risiko: Dersom fysisk inaktivitet fortsetter å øke og idrettens rammevilkår svekkes, undergraves også idrettens økonomiske fundament. Globalt anslås det at verdensøkonomien kan tape opptil 18 prosent av idrettens årlige verdiskaping innen 2050.

Funnene i Viken-rapporten peker i samme retning. Oslo Economics løfter også frem idrettens betydning for folkehelse, inkludering og samfunnsøkonomisk bærekraft.

– Når idretten svekkes, er det ikke bare aktiviteten som forsvinner. Det er verdiskaping, arbeidsplasser, frivillighet og folkehelse som tappes samtidig. Det er dette som gjør idretten til en strategisk samfunnssektor – ikke bare et fritidstilbud, sier Bakke.

En ny forståelse må til
Både WEF og Oslo Economics konkluderer med det samme: Idretten må forstås som samfunnsinfrastruktur. Det betyr at idretten må inn i arealpolitikk, byutvikling, folkehelsearbeid og næringspolitikk – ikke behandles som et sektoransvar alene.

– Vi trenger et skifte i hvordan idrett vurderes i offentlig politikk. Spørsmålet bør ikke være hva idrett koster, men hva det koster samfunnet å la være å investere i den, sier Bakke.

Viken idrettskrets mener rapportene samlet gir et tydelig kunnskapsgrunnlag: Idretten må ses som en del av løsningen på flere av samfunnets store utfordringer – fra pressede helsetjenester og økende ulikhet til lavere deltakelse blant barn og unge og behovet for bærekraftig lokal verdiskaping.

Nøkkeltall – kort oppsummert:
Idretten er en betydelig økonomisk sektor både globalt og regionalt, men undervurderes i politiske prioriteringer.
WEF anslår at idrettsøkonomien globalt kan vokse til 9 billioner dollar innen 2050 – men advarer mot et mulig verdiskapingstap på 18 %.
I Viken bidrar idretten med over 18 milliarder kroner i årlig verdiskaping nasjonalt, hvorav 11,5 milliarder blir igjen i regionen.
Frivilligheten alene i Viken er verdsatt til rundt 4 milliarder kroner.
Investeringer i idrett gir både kortsiktig økonomisk effekt og langsiktig gevinst for folkehelse, inkludering og bærekraft.