«Eldre er ikke en gruppe som skal tas hånd om»
Konferansen ble arrangert av paraplyorganisasjonene i Akershus, og samlet kommuner, frivillige og forskningsmiljøer. Den hadde i år tema om eldre og frivillighet.
– Det er forskjell på en 65-åring og en 85-åring, sa Wenche Halsen fra Senter for et aldersvennlig Norge.
– Vi må slutte å snakke om eldre som én gruppe som skal “tas hånd om”. Mange er friske, ressurssterke og ønsker å bidra – men de må få mulighet til det.
Halsen pekte på at et aldersvennlig samfunn handler om mer enn helse- og omsorgstjenester. Det handler om å legge til rette for deltakelse, transport, tilgjengelighet og sosial tilhørighet – slik at eldre kan være aktive medborgere, ikke passive mottakere.
– Det hjelper ikke med flotte møteplasser hvis folk ikke kommer seg dit. Vi må tenke helhetlig – transport, tilgjengelighet og sosial tilhørighet må henge sammen, understreket hun.
Senter for et aldersvennlig Norge, som er en del av Helsedirektoratets folkehelsearbeid, arbeider blant annet med Leve hele livet-reformen og Bo trygt hjemme-programmet. Målet er at folk skal kunne leve selvstendige, men sosialt aktive liv så lenge som mulig.
Les mer: Idrettens skjulte kraft tas på alvor
Mobilisering av seniorressurser
I en tid der Norge får flere eldre og færre yrkesaktive, beskrev Halsen frivilligheten som et av samfunnets viktigste svar på demografiske utfordringer.
– Vi må slutte å se på eldre som en belastning. De er en ressurs. Mange pensjonister har både tid, kompetanse og engasjement. Hvis vi klarer å mobilisere denne kraften, får vi en vinn–vinn–vinn-situasjon: bedre livskvalitet for den enkelte, styrket frivillighet, og et samfunn som tåler aldringen bedre, sa Halsen.
Hun viste til beregninger som anslår at frivillige bidrar med verdier tilsvarende over 40 milliarder kroner årlig, og at den største innsatsen kommer fra aldersgruppen over 60 år.
Les mer: Seks av ti eldre vil være aktive – Regjeringens satsing på eldreløft gjør det enklere
«Du må spørre!»
Rekruttering skjer ikke av seg selv, minnet Halsen om.
– Det hjelper ikke å henge opp en lapp på butikken. Du må spørre! De fleste som blir med, gjør det fordi noen inviterte dem personlig. Mange har lyst til å bidra, men de må bli sett, sa hun.
Hun oppfordret organisasjonene til å se eldre som partnere – ikke bare hjelpere:
– Vi må gjøre ting sammen. Ikke i siloer, men på tvers av generasjoner og sektorer.
Fakta fra Akershus: Stort potensial for frivillig deltakelse
Cathrine Bergjordet fra analysebyrået Folk presenterte ferske tall som viser at Akershus har landets raskest voksende eldrebefolkning – med over 75 000 personer over 75 år innen få år.
Hun fremhevet at:
- Eldre bruker mest tid på frivillig arbeid: i snitt nær 200 timer i året blant de mest aktive.
- Frivillighet blant eldre er høyest innen kultur, velforeninger, kirke og skole.
- Personer med høyere utdanning og god helse deltar mest, men engasjementet er bredt fordelt på tvers av kjønn og bakgrunn.
– Dette er en enorm ressurs. Hvis vi klarer å ta vare på den, har vi et stort handlingsrom for både folkehelse, kultur og sosial bærekraft, sa Bergjordet.
Frivilligheten som samfunnsberedskap
Når verden blir mer urolig, blir lokalt samhold viktigere. Tidligere general Robert Mood minnet forsamlingen om at frivilligheten er en del av samfunnets beredskap. Han koblet frivilligheten direkte til samfunnssikkerhet og beredskap. I et engasjerende innlegg beskrev han hvordan tillit, samhold og lokal handlekraft er selve grunnmuren i et robust samfunn.
– Vi må håpe på det beste – men være forberedt på det verste, sa Mood. – Frivilligheten er limet mellom mennesker når systemene svikter.
Han trakk linjer fra erfaringer i internasjonale operasjoner til norske lokalsamfunn som rammes av strømbrudd, flom eller kriser.
– Den kulturen som finnes i frivilligheten – evnen til å handle, samarbeide og lære av feil – er et av de sterkeste kortene vi har. Den må vi verne om og styrke, sa Mood.
En aldersvennlig frivillighet er en samfunnsstrategi
Konferansen – arrangert av paraplyorganisasjonene i Akershus – samlet frivillige fra mane av Akershus organisasjoner og politikere til samtale om frivillighetens rolle i møte med de samfunnsendringene som vi står overfor.
Et tydelig budskap gikk igjen:
Frivillighet med flere eldre må forstås som en del av samfunnets bærekraftstrategi, ikke bare som et tillegg.
Som Wenche Halsen avsluttet:
– Aldring er ikke et problem vi skal løse. Det er en realitet vi må planlegge for – og en mulighet vi må gripe.