Universell utforming

Universell utforming handler om å skape produkter, omgivelser og løsninger som er tilgjengelige og brukbare for alle mennesker, uansett alder, funksjonsevne eller andre forutsetninger.

Manglende universell utforming og tilgjengelighet i idrettsanlegg er en sentral barriere for at mennesker med funksjonsnedsettelser kan delta i idrett på lik linje med andre.


7 prinsipper om universell utforming

  1. Like muligheter for bruk: Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter.
  2. Fleksibel i bruk: Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter.
  3. Enkel og intuitiv i bruk: Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå.
  4. Forståelig informasjon: Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter.
  5. Toleranse for feil: Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger.
  6. Lav fysisk anstrengelse: Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær.
  7. Størrelse og plass for tilgang og bruk: Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet.

    Les mer 

Forslag på tiltak

Kontrast
Bruk f.eks. kontrastvegg bak toalett, kontrastteip på trappetrinnene eller merke glassdører/vegger med enkle klistremerker i mage/øyehøyde.
Mørke og lyse farger er nyttig å bruke.
Ledelinjer
Både teip, klistremerker og maling kan brukes for å merke retning og gjenstander. På gulv kan kontraststriper benyttes for å veilede retning, for eksempel til toalett, trapp, garderober, kantine, hall.
Terskler
Terskeleliminator, skårskjært planke for enklere tilgang.
Garderober og toalett
Alle skal ha tilgang til skap og klesoppheng. Det kan være så enkelt som å montere kleshenger i lavere høyde, slik at en person i rullestol kan nå. Toalett, vask og dusj skal kunne brukes av alle. Det kan være i vanlig areal eller eget HC-toalett/dusj.
Lys
Dette er viktig for å kunne gjøre det lettere å finne frem i omgivelsene. Godt lys kan være avgjørende for personer med synsnedsettelser. Lys og lysbrytere bør også plasseres lett tilgjengelig.
Lyd
Lydplater. Det kan installeres lyd-dempende plater i store anlegg for bedre akustikk.
Dører
Dørpumpe kan monteres. Det er også viktig at dørene er brede nok, slik at personer i rullestol kan bruke disse. Unngå høye terskler. Det bør også være ledelinjer eller prikker her.
Parkering
Sett av parkeringplass til funksjonshemmede f.eks. med skilt 
Kart
God oversikt over bygget gjør det lettere for mennesker med funksjonsnedsettelser å orientere seg i bygget/idrettsarenaen. Oversikten bør inneholde hvor HC-toalett er, garderober, tribuner med plass til rullestol, kiosk, rømningsveier m.m. 
Annet
Sekretariat og tilskuerbenker bør være tilrettelagt slik at både blinde og personer i rullestol kan delta på arrangementer. Det kan for eksempel settes opp skilt som viser et område i anlegget som er tilrettelagt eller godt egnet for de som har behov for det.

1. Hva er forskjellen mellom universell utforming og tilgjengelighet? 
Svar: Byggverk for publikum og arbeidsbygninger skal være universelt utformet. Krav om universell utforming av bygg er gitt i § 12-1 i forskrift om tekniske krav i byggverk (TEK17). Universell utforming går lenger og sikter mot løsninger som fungerer for alle uten behov for tilpasninger, men tilgjengelighet handler om et minimumskrav. Boliger må ikke være universelt utformet, men det stilles krav om tilgjengelighet for enkelte boliger og boenheter. Kravet om tilgjengelighet er gitt i §12-2 i TEK17. 

2. Finnes det støtteordninger for prosjekter under planlegging?
Svar: Støtteordninger blant annet fra Norges idrettsforbund, Stiftelsen Sophies Minde og eventuelt bankstiftelser. Et viktig poeng ble også understreket: TEK17 er kun et minimumskrav. Anlegg som virkelig satser på universell utforming bør heller ta utgangspunkt i NS 11001-1, som er en norsk standard med høyere og mer inkluderende krav.

3. Hvor i byggteknisk forskrift finnes reglene om universell utforming og tilgjengelighet?
Svar: Disse finnes i hovedsak i kapittel 8 Opparbeidet uteareal og i kapittel 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk i TEK.

4. Hvordan måles terskelhøyden på dør?
Terskelhøyden skal være maksimalt 25 mm, og måles som avstand mellom ferdig gulv og overkant terskel. Terskelen skal ha skråskåret kant ikke brattere enn 45 grader slik at det ikke er noen vertikal kant på terskelen høyere enn 20 mm. Krav til maksimal høyde på terskel gjelder ikke for boenhet uten krav til tilgjengelighet. Se også TEK17 § 1-3. Definisjoner bokstav m)

4. Hvordan kan idrettslagene finne de rette og viktigste tiltakene?
Svar: Dette skjer ofte i dialog mellom klubb og rådgiver (Viken idrettskrets). Det handler om å kartlegge behov, unngå unødvendige investeringer og prioritere tiltak med stor effekt for brukerne.

5. Friluftsområder - Hva kan man gjøre med tanke på universell utforming i friluftsområder?
Svar: Det finnes to veiledere fra KS, publisert på Godeidrettsanlegg.no, med gode eksempler og praktiske anbefalinger – Les mer om Universell utforming av friluftsareal. I tillegg finnes det også et temahefte fra KS om Turområder - universell utforming for aktive og sosiale liv

Viken idrettskrets ønsker sammen med ulike samarbeidspartnere å rette søkelys på hvilke grep en kan gjøre på idrettsanlegget/ klubbhuset, slik at det blir enklere å delta for funksjonshemmede.

Ambisjonen er å nå alle, men i dag er det mange eldre idrettsanlegg/ klubbhus som ikke er tilpasset personer med funksjonshemninger. En del av løsningene krever kun «små» justeringer på anleggene som den enkelte klubb/kommune (anleggseier) ofte ikke er klar over. Det er disse vi nå ønsker å rette oppmerksomheten mot, og som i utgangspunktet ikke må være av de mest kostbare justeringene.

Kravene til universell utforming er i dag styrende i nye bygg. Vi fant derfor ut at mange av de gode løsningene finnes i disse og kan være et utgangspunkt når vi skal se på mindre justeringer i eldre anlegg.

Alexandra Hastings
Alexandra Hastings
Seniorrådgiver

André Hansen
André Hansen
Seniorrådgiver