Sandvolleyball.jpg

Økonomi som barriere

Norsk idretts visjon er «Idrettsglede for alle». Men vi vet at dessverre mange barn og unge forsvinner fra idretten på grunn av familiens økonomi.

Idrettsglede for alle – også i praksis

«Idrettsglede for alle» er norsk idretts visjon. Likevel vet vi at mange barn og unge faller utenfor idretten – ikke på grunn av manglende lyst, men på grunn av familiens økonomi.

Idretten skal være et sted der alle føler tilhørighet. Langtidsplanen Idretten vil! 2023–2027 (Langtidsplan for norsk idrett) løfter frem verdier som inkludering, mangfold og likestilling. For å virkelig leve opp til visjonen, må vi sørge for at økonomiske barrierer ikke stenger døren til fellesskapet.

                                         Alle skal få være med på leken

Alle barn har rett til å delta i idrett, uavhengig av familiens økonomi eller grad av engasjement. De har rett til å oppleve et inkluderende idrettsmiljø – fritt for utstyrspress og høye kostnader, slik det slås fast i Idrettens barnerettigheter.

Hva kan klubben gjøre?

Vi oppfordrer alle idrettslag til å jobbe systematisk med å redusere økonomiske barrierer. 

  • Gjenspeiles fokuset på inkludering og økonomi i klubbens verdier og visjon?

  • Har klubben et inkluderingsfond – og finnes det tydelige retningslinjer for bruken?

  • Er informasjon om støtteordninger lett tilgjengelig for medlemmer?

Ta gjerne kontakt med vår rådgiver inkludering (helene.fraas@idrettsforbundet.no) for råd og hjelp i dette viktige arbeidet. Sammen kan vi sikre at idrettsglede for alle ikke bare forblir en visjon – men blir en realitet. 

 

Ut fra SSB statistikk for levekår estimeres det at over 10,6% av barn og unge i Norge lever i lavinntektsfamilier (ref. EU-60). Det tilsvarer 2-3 elever i hvert klasserom i Norge. 

Vi vet at sosial tilhørighet er avgjørende for god psykisk helse. Vi vet at barn i familier med vedvarende lavinntekt i mindre grad deltar i organisert idrett. Vi vet at det er en sammenheng mellom fritidsaktivitet og skoleresultat. 

Idretten styrkes når den speiler mangfoldet i samfunnet. Idrettgleden er størst når den deles. 

  • Hva er kostnadsbærerne i din klubb? 
  • Hvordan kan vi sikre at flere blir med? 

 

Tips til temakveld: ALLEMED - Dialogkort for organisasjoner

 

Kostnad og kostnadsdrivere i barne- og ungdomsidretten rapport: 2020-okonomi-som-barriere---kostnader-og-kostnadsdrivere-i-barne--og-ungdomsidretten-endelig-rapport-04.03..pdf

Idrettens tiltaksplan mot økonomiske barrierer rapport: https://www.idrettsforbundet.no/contentassets/394a37d4b5f141b0aee97fe00e3ac579/18_25_nif_idrettens-nasjonale-tiltaksplan-mot-okonomiske-barrierer-4.pdf 

(Inntekt og formue for husholdninger: SSB: https://www.ssb.no/ifhus) 

Her er noen forslag til hva idrettslag kan se på for å senke kostander eller gjøre innbetalinger enklere for medlemmene. 

  • Ha gratis eller lav egenandelså godt som det er mulig. 
  • Ha billig utstyr og/eller utstyr til utlån. Gjerne ha et miljørom med utstyr til utlån om dette er mulig, eller les her hvor du kan leie utstyr via BUA. 
  • Ha en samtale med foreldrene der dere sammen finner en løsning for betalinger. For eksempel betale deler av utgiftene og jobbe inn resten som dugnad. Dele opp fakturaen slik at familien kan betale i flere omganger. Dersom foreldrene ber om betalingsutsettelse eller får en egen ordning, bør idrettslaget ikke legge på purregebyr. 

  • Omfordele midler internt i idrettslaget til å dekke utgiftene for enkeltbarn. 

  • Opprette et fond i idrettslaget med oppsparte midler eller sponsormidler. 

  • Ta alltid kontakt med idrettskretsen, særkretser, idrettsråd, kommuner og fylkeskommuner for å sjekke hvilke tilskuddsordninger som eksisterer for idrettslagene. Les mer om tilskuddsordninger her. (Legg inn link) 

  • Hjelp også medlemmene som trenger det å søke midler hos NAV for å se om de har ordninger som kan dekke utgiftene. 

I Fritidserklæringen, signert 7.juni 2016, går kommunene, frivilligheten og staten sammen for en felles innsats slik at alle barn og unge, uavhengig av familiens økonomi, skal få delta jevnlig i minst èn organisert fritidsaktivitet. 

Fritidserklæringen bygger på FNs konvensjon om barnets rettigheter, herunder artikkel 31: «Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet.» 

Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter. 

For å realisere dette må alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre. 

Partene har blitt enige om følgende: Alle barn og ungdom skal ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter og til å delta i lek som passer for barnets alder. Gjennom lek og aktivitet blir barn og ungdom inkludert i fellesskap og opplever tilhørighet og mestring. Barn og ungdom skal involveres og ha innflytelse over sin lek og fritidsaktivitetene de skal delta i. 

Løsningene må finnes i fellesskap og sammen vil vi: 

  • Samarbeide lokalt og nasjonalt om at alle barn og ungdom skal få minst en organisert fritidsaktivitet 
  • Fremme betydningen av å satse på lokale lag og foreningers aktivitetstilbud 
  • Formidle gode ideer og lokale eksempler på hvordan kommuner og frivillighet kan samarbeide 
  • Utfordre hverandre på holdninger og handlinger 

Last ned Fritidserklæringen her. 

NAV over hele landet har ordninger for barn og unge i lavinntektsfamilier som gir støtte til fritidsaktiviteter. Foreldrene til barna må søke selv. Hos de fleste kommuner kan man søke på nett, og hos noen må man inn på det lokale NAV kontoret for å søke. Nettsiden: https://www.nav.no/sosialhjelp/ 

Norges idrettsforbund inngikk i februar 2017 en samarbeidsavtale med BUA for å gjøre det enklere for idrettslag å tilby gratis utlån av sportsutstyr i sitt lokalmiljø. 

BUA er en nasjonal forening og nettverk av utstyrsordninger som skal gjøre det enklere for barn og unge å låne utstyr til idrett og friluftsliv. Mange utstyrsordninger heter Skattkammer, noen Frilager eller Frigo, men de aller fleste heter BUA. Utstyrsordningene drives av kommuner eller frivillige organisasjoner som f.eks. idrettsklubber, frivilligsentraler eller Kirkens Bymisjon. Felles for BUA-nettverket er ønsket om å gjøre det enklere for barn og unge å låne utstyr. 

På hjemmesiden http://www.bua.io/ finnes oversikt over hvor man kan låne utstyr, hva man kan låne, åpningstider og adressen til utlånsordningene i BUA-nettverket. Her kan alle låne, enten det er fordi de vil teste en ny aktivitet og spare miljøet, eller synes utstyr er dyrt. 

BUAordningen fungerer som et bibliotek, hvor man oppretter en låneprofil på hjemmesiden og deretter kan låne så mye og ofte man vil. Mindreårige må ha med foreldre eller fullmakt fra foreldre når de låner første gang. Deretter behøver de ikke ha med foreldre. Og det er helt gratis å låne. 

Samarbeidet mellom Norges idrettsforbund og BUA har som formål å gi barn og unge enklere tilgang til utstyr, slik at de kan utøve idrett og være fysisk aktive etter eget ønske og behov. Idrettsklubber som ønsker å låne ut sportsutstyr kan bli med i BUA-nettverket og få tilgang til verktøy og tjenester som gjør det enklere, tryggere og mer effektivt å låne ut sportsutstyr i sitt lokalmiljø. 

Ta kontakt eller les mer om tjenestene BUA tilbyr her: BUAs tjenster

bua_foto NIF.jpg
foto: NIF

Vi anbefaler verktøyet ALLEMED. Gjennom film og diskusjonskort er dette et ferdig opplegg for å ta opp temaet i idrettslaget

Norges idrettsforbund har laget en tiltaksplan mot økonomi som barriere. Du kan lese den her.