Dersom alle barn og unge skal få muligheten til å delta i fritidsaktivitet, må vi ha politikk som virker, og vi trenger modige politikere.
I år mottok hele 391 idrettslag i Vestfold og Telemark idrettskrets 11,1 millioner kroner i støtte over statsbudsjettet for å sikre at flere barn og unge skal kunne delta i idretten uavhengig av familiens økonomi. Disse pengene må videreføres, og bli en fast post på statsbudsjettet.
At barn og unge er aktive i idrett, har åpenbare gevinster. For barna kan det å få delta i idretten være forskjellen på en barndom på innsiden og på utsiden av deres viktigste eventyr: Selve livet!
Men det er også viktig for samfunnet. En ny rapport fra Bufdir har beregnet samfunnsgevinsten av at 7000 flere barn fra lavinntektsfamilier deltar i fritidsaktiviteter, til 1,5 milliarder kroner. Og gevinsten er enda større om barna velger fritidsaktiviteter hvor man er fysisk aktiv.
Så hvordan kan vi sikre at flere blir med? Og at de som er med, blir med lenger?
Trenger de frivillige
Først og fremst er vi avhengig av hundretusenvis av frivillige. De skal ha en enorm takk for all den innsatsen de gjør. Men det er begrenset hva de frivillige kan gjøre uten gode og forutsigbare rammevilkår.
De to siste årene har regjeringen til sammen bevilget 200 millioner kroner over statsbudsjettet for at økonomi ikke skal være en barriere for å delta i idrett. Resultatene har ikke latt vente på seg: Idrettslagene i Vestfold og i Telemark som har mottatt denne støtten, forteller at nettopp disse konkrete midlene har gjort det mulig å få med barn som ellers ikke hadde kunnet være med. Dette er politikk som virker!
For den enkelte betyr dette flere venner, mer mestring, og ikke minst en uvurderlig tilhørighet. For samfunnet betyr dette sterkere og mer levende lokalsamfunn.
Idretten setter umåtelig stor pris på disse midlene og har derfor et sterkt ønske om at midlene ikke bare videreføres, men at de gjøres til en fast post på statsbudsjettet. Dersom midlene ikke videreføres, kan vi risikere at barn og unge må slutte i idretten og at idrettslagene ikke kan opprettholde og videreutvikle aktivitetstilbudene. Det går ut over de mest sårbare barna.
Partiene må ta ansvar
Idretten klarer ikke å fange opp alle som ikke deltar. Midlene over statsbudsjettet gjør det mulig for idrettslagene å nå ut til flere barn i sitt lokalmiljø. Samtidig vil ikke midlene dekke alle behov. Derfor mener vi at NAV også må registrere barn og unge som ønsker å delta i idretten, og ha et tettere samarbeid med idrettslagene. For eksempel kan NAV dekke kontingent og andre kostnader for barn i familier som mottar økonomisk sosialhjelp, ved å overføre midler direkte til idrettslaget.
At noen barn ikke får delta i idrett på grunn av foreldrenes økonomi, er ikke bare et sosialt problem, det er et politisk ansvar. Vi i idretten skal gjøre vårt. Men for å lykkes trenger vi støttespillere fra alle politiske partier.
De trenger ikke alltid finne på noe nytt. Noen ganger er den beste støtten å bevare og styrke ordninger som allerede fungerer. Det håper vi stortingskandidatene fra Vestfold og fra Telemark husker når de blir valgt inn.