bildetomblogg.jpg

Hvordan står det til på Kvinnedagen?

Selv om vi er godt vant i Norge med våre positive kvinnelige rollemodeller og sterke idrettsjenter, har vi fortsatt en vei å gå både nasjonalt og internasjonalt for å oppnå sosial, politisk og økonomisk likeverd mellom kjønnene. Også i idretten erkjenner vi utfordringene med stadig å bli bedre; flere kvinner i aktiv idrett, flere kvinner i ledende styreverv, flere kvinner som trenere på alle nivåer.

Men ønsket om stadig å utvikle oss og stadig ble bedre, må ikke stå i veien for det perspektivet som sier at vi har vært og fortsatt er gode til å få med jenter og kvinner på de aller fleste nivåer i idretten.

Allerede i det nye Norges idrettsforbund som ble født etter annen verdenskrig var det egne kvinneutvalg. Da idrettstinget i 1990 vedtok en egen lovparagraf om kjønnsfordeling i idretten var dette banebrytende. Idretten var tidlige ute med å lovfeste likestilling i organisasjonen. På tinget i 1990 ble det vedtatt at styresammensetningen skulle gjenspeile medlemsmassen, at ved valg eller oppnevnelse av mer enn tre personer til styrer, råd eller komiteer skulle hvert kjønn være representert med minimum to personer. Dette gjaldt da, og det gjelder fortsatt hele norsk idrett – fra topp til bunn. For mange idretter har dette vært enkelt å få til, for andre idretter har dette vært en svært radikal kvotering av kvinner – og for enkelte også av menn.

Status ved utgangen av 2015 er at i overkant av 40 prosent av medlemmene i de ordinære idrettslagene er jenter eller kvinner. Dette er en andel som har vært relativ stabil de senere årene. Vi kan likevel ikke slå oss til ro med dette, og jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal kunne utvikle et aktivitetstilbud som appellerer til enda flere jenter.

En gjennomgang av over 7 500 styrer med nesten 43 000 styreledere og -medlemmer viser en kvinneandel på 36 prosent. Det er ganske tett på å gjenspeile medlemsmassen. Det gledelige er at kvinneandelen er høyest blant de unge. 49 prosent av de yngste styrerepresentantene våre – de mellom 15 og 25 år – er jenter, så i denne aldersgruppen er jentene faktisk overrepresentert. I aldersgruppen 26 – 35 er jenteandelen er 42 prosent. Deretter synker andelen kvinner med økende alder.

Jeg velger å se på det som at de nye generasjonene kvinner er i ferd med å innta styreposisjonene i norsk idrett. Det vil vi tjene på alle sammen.

Naturligvis slår vi oss ikke til ro med det som kanskje er en langsiktig trend. Vi tilrettelegger ledelsesprogrammer og kompetansetilbud for kvinner. Kjønnsbalanse skal settes på dagsorden i alle relevante kurs- og utviklingsprogrammer. Vi skal sikre en høy kvinneandel på ledelsesprogrammene våre gjennom markedsføring og opptak til disse. Vi skal utvikle regionale og sentrale nettverk som skal fremme kvinners posisjon og stimulerer flere kvinner til å ta lederskap i norsk idrett, og vi planlegger et nytt mentor program for kvinner som kommer inn i lederroller. For vi er ikke fornøyde før det blir like naturlig for kvinner som for menn, og for alle, å vurdere ledere og trenere ut fra kompetanse og erfaring – ikke kjønn.

Idretten trenger flere kvinnelige ledere og kvinnelige trenere! I dag markerer vi den internasjonale kvinnedagen. Gratulerer med dagen!