I VG på tirsdag siteres Cecilia Brækhus på at «NIF har misbrukt posisjonen og makten sin. Da mister man goder». Hun mener at Norges idrettsforbund har utvist så dårlig dømmekraft i forbindelse med hennes arbeid for proffboksing i Norge, at retten til å være høringsinstans i saker for knockoutnemda bør fratas oss. Det står selvsagt Brækhus helt fritt til å mene, men jeg er opptatt av at vi bør forsøke å avklare hva som er saken her, og hva vi eventuelt er uenige om.
I norsk idrett er vi enige om at fair play og utøvernes helse og sikkerhet er aller viktigst. Vi er derfor enige med Brækhus om at idrett skal være dopingfri.
Jeg har aldri insinuert at Cecilia Brækhus har et lemfeldig forhold til doping. NIFs innspill handler om søknaden fra Brækhus’ firma First Lady Promotions AS om å få arrangere proffkamper i boksing i Norge.
"Denne saken handler om vår innstilling til en søknad om å få arrangere idrett – ikke om Cecilia Brækhus’ holdning til doping"
Fire viktige forhold:
- Kulturdepartementet har bestemt at arrangører av idrettsarrangementer i Norge skal være underlagt de samme strenge dopingbestemmelser som NIFs idrettsorganisasjoner. Er First Lady Promotions uenige i dette?
- Vi vil at de selskapene som har gitt Cecilia Brækhus verdensmesterbelter skal ta doping like mye på alvor som Det internasjonale bokseforbundet, AIBA. Er First Lady Promotions uenige i dette?
- Vi vil at det skal være tydelige skiller mellom de som tar dopingprøver, de som tar ut tiltale og de som dømmer i dopingsaker i Norge. Er First Lady Promotions uenige i dette?
- Vi vil at dersom noen blir tatt i doping skal det få en reell konsekvens. Uten at arrangøren har sikret at en positiv prøve blir håndhevet også internasjonalt, vil en positiv dopingprøve ikke få noen faktisk betydning, for eksempel i form av utelukkelse. Er First Lady Promotions uenige i dette?
"Skal utøvere som blir tatt for doping i Norge fritt få bokse i andre sammenhenger, også i Norge?"
Det er disse fire forholdene som har vært Idrettforbundets viktigste innvendinger til søknaden fra First Lady Promotions AS om å få arrangere proffboksing i Norge.
Les også: - Vi vil forsvare en dopingfri idrett
I tillegg er det viktig å få fram at Norges idrettsforbund ikke har noen makt å misbruke i denne saken. Cecilia Brækhus og andre som bokser om de internasjonale kommersielle forbundenes mesterbelter er ikke medlemmer i Norges idrettsforbund og følgelig heller underlagt Idrettsforbundets lover og regler. Nettopp derfor er det viktig at Kulturdepartementet sørger for at de internasjonale forpliktelsene som Norge har undertegnet på – som deleier av WADA – blir overholdt. Det er NIF meget fornøyd med.
"NIF avgjør ikke om Brækhus skal få bokse i Norge – det gjør Kulturdepartementet"
Det er altså ikke Norges idrettsforbund som avgjør hvorvidt Cecilia Brækhus skal få bokse i Norge eller ikke. Det gjør Kulturdepartementet. Det er ikke Norges idrettsforbund som avgjør hvem som skal høres i saker som omhandler idretter som tillater knockout. Det gjør også Kulturdepartementet.
"Norges Bokseforbund er like bekymret for boksekamper i Norge uten godkjent antidopingarbeid som jeg er"
Det er riktig at Kulturdepartementet har foreslått endringer i hele knockoutforskriften. Disse forslagene ble sendt på høring i oktober – lenge før søknaden fra First Lady Promotions ble fremmet etter jul. Norges idrettsforbund besvarte invitasjonen fra Kulturdepartementet sammen med våre kampsportforbund – inkludert Norges Bokseforbund! Med andre ord er Norges Bokseforbund, med rette, like bekymret som Idrettsforbundet for at boksearrangører uten godkjent antidopingarbeid skal få arrangere boksekamper i Norge. Ingen er vel heller i tvil om at Norges Bokseforbund ønsker seg profesjonell boksing i Norge? De vil, som oss, at alle som skal arrangere boksekamper i Norge skal ha et antidopingarbeid i tråd med WADAs retningslinjer.
Les mer om NIFs uttalelser i saken:
14.03.2016 - Uttalelse - revidert søknad fra First Lady Promotion AS
12.02.2016 - Uttalelse - søknad fra Arrangement Brækhus