«Akkurat nå er vi best i verden!»
Heldigvis reiste jeg til Polen i går og fikk oppleve et av mine stolteste idrettsøyeblikk. Å slå Frankrike i håndball for menn var nesten utenkelig for alle andre enn spillerne selv – å banke dem med fem mål tror jeg selv ikke gutta hadde drømt om. Æren for prestasjonen skal spillerne og resten av laget ha, sammen med Håndballforbundet som har gitt forutsetninger og rammevilkår som har muliggjort det nivået håndball er på i Norge i dag. Men både fordi jeg selv har spilt håndball, sittet i håndballstyret og nå føler meg delaktig av en bitte liten del av gårsdagens utrolig prestasjon, er jeg også stolt.
«Jeg er en bitte liten del av prestasjonen, men jeg er kjempestolt likevel»
Men kanskje kan jeg gå enda litt lenger i dag? Vi dominerer i langrenn og hopp vi er i toppen i skiskyting, vi har herjet i alpint denne sesongen og vi har hatt sterke prestasjoner i svømming, dans og kickboxing for å nevne noe. Norske idrettsutøvere er rett og slett i verdenstoppen mange steder.
Med bakteppe i de siste dagers mediedebatt om topping av lag og særnorske barneidrettsbestemmelser blir spørsmålet om norsk idrett leverer på grunn av de norske rettighetene og bestemmelsene, eller på tross av dem?
Jeg tror ikke idrettens barnerettigheter og barneidrettsbestemmelsene ødelegger for unge utøveres mulighet til å nå toppen. Personlig vil jeg si tvert om. Men jeg vil heller ikke på noen måte la våre bestemmelser være grunnen til toppidrettsprestasjonene. Den æren skal særidrettenes toppidrettskultur og utøverne selv ha. Til syvende og sist er det perspektivet – det langsiktige, helhetlige perspektivet på mennesket bak prestasjonen og hard jobbing over tid – som gjør at Norge hevder seg.
Om 15 dager tennes OL-ilden på Lillehammer igjen. Da skal vi kåre vinnere i Ungdoms-OL – olympiske vinnere som kanskje bare er 15-16 år. Da er det fint å vite at hele norsk idrett, fra Olympiatoppen og idrettsstyret via særforbundene selv, vet at prestasjonene på Lillehammer kun er en del av en langsiktig utviklingstrapp. Litt kynisk kan man si at det å gjøre det godt under Ungdoms-OL selvsagt er stort for den det gjelder, men for norsk idrett er gode resultater i 15-16-årsklassen mest en bekreftelse på at det arbeides godt i norsk idrett. Vi vil ikke måles på resultater i ungdomsklassene, men som en del av prosessen mot internasjonal toppidrett og prestasjoner i fremtidige OL og VM.
På Lillehammer er Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug, Johannes Tingnes Bø og Tiril Eckhoff, Johan Forfang og Sverre Lunde Pedersen forbildene, men nå har også håndballsprettende gutter i haller over hele landet fått nye forbilder. Det sikrer kontinuiteten i norsk toppidrett.
For å omskrive Leonard Cohen: «First we take Germany – then we take Lillehammer». Heia Norge i morgen mot Tyskland i EM, heia hele norsk idrett på Lillehammer fra 12. februar til 21. februar.