Det spesielle var at Solstein er en bedrift som driver med varig tilrettelagt arbeid, og at medarbeiderne det var snakk om, har en utviklingshemming. I morgen reiser en del av de samme medarbeiderne til Østerrike der de skal delta for Norge i innebandy i Special Olympics World Winter Games. Det er en spesiell og strålende reise.
For Solstein AS er ikke noe idrettslag. Men de visste råd. De tok kontakt med Norges Bandyforbund, som organiserer innebandy i Norge. Der fikk de god hjelp og snart var de idrettsinteresserte medarbeiderne medlemmer i Karmøy innebandyklubb og trente i idrettsfamilien – også på fritiden. På treningene deltar opp til 25 spillere med forskjellig grad av utviklingshemming. Like interessant er det at det også er åpne treninger der alle som spiller innebandy trener sammen.
I Karmøy IBK er det «omvendt integrering».
Det tilbudet som startet opp som et tilbud til utviklingshemmede, er blitt et tilbud som rekrutterer alle. Det liker jeg. Det er idretten som forener.
Når Karmøy IBK reiser til Graz i Østerrike for å delta på Special Olympics World Winter Games skal de ta del i det største vinteridrettsarrangementet for utviklingshemmede i verden.
2700 utøvere, 107 land og ni ulike idretter.
De blir en del av det store idrettsfellesskapet for utviklingshemmede, men mye viktigere, slik jeg ser det, er at de blir en del av det store idrettsfellesskapet. Punktum.
World Games er en mønstring av idrett som viser at idrettsgleden ikke har noen begrensninger. Og det er et arrangement som gir alle deltakerne sjansen til å måle seg med andre, men også å måle seg mot seg selv. Da jeg var tilstede på sommerutgaven i Los Angeles for to år siden, opplevde jeg et kanskje sterkere fellesskap enn på de mesterskapene der det er vanskelig å ha et reelt fellesskap med dem du skal konkurrere med neste dag. Jeg opplevde gleden ved prestasjonene, engasjerte foresatte og publikum, og jeg opplevde en norsk delegasjon som med stolthet representerte seg selv, sitt idrettslag, sin idrett og sitt land – akkurat som alle andre som er ute og representerer.
Selvsagt skal også jeg til Special Olympics World Winter Games. I Norge er det samme president som reiser til OL, til Paralympics, til Deaflympics og nå altså til Special Olympics. For i Norge er det et ønske om at all idrett skal finne sitt hjem i samme organisasjon. Det er jeg utrolig glad for og utrolig stolt av.
Som rogalending kommer jeg til å følge nøye med deltakerne fra Karmøy – som jeg allerede har fått møtt. Deres reise stopper ikke med Special Olympics. Deres idrettslige reise har knapt startet.