Cover blogg.jpg

Obrigado Brasil!

«Dette er vår mulighet til å se mangfoldet som en kraft. Å lære om funksjonshemninger er læren om oss alle. Hjertet har vi felles, og det kjenner ingen grenser».

De innledende ordene var inspirasjonen bak åpningsseremonien til Paralympics i Rio med temaet «Every body has a heart». Budskapet sendte en tydelig beskjed på hva som ventet oss. 11 dager senere mener jeg at Paralympics burde vært obligatorisk pensum for alle. Enten fra stuen hjemme gjennom TV-sendingene eller ringside. Det gjør noe med deg, i alle fall med meg.

Hver gang våre paralympiske utøverne skal i ilden, lar jeg meg rive med av sann idrettsglede, genuine mestringsopplevelser og de store toppidrettsprestasjonene. Og som vanlig engasjerer alle drømmer, håp, skuffelser, nederlag, tårer, serie og smil.

Vår store idrettsstjerne i Rio ble Sarah Louise Rung, som nådde sitt mål om å ta fem medaljer. To gull, ett sølv og to bronsemedaljer er prestasjoner det står stor respekt av.

Teksten fortsetter under bildet


Medaljevinnerne Andreas Bjørnstad, Sarah Louise Rung og Ann Cathrin Lübbe leverte da det gjaldt som mest. Foto: Martin Hafsahl

«Dette var deilig! Det betyr alt. Dette har jeg jobba for veldig lenge». Ordene tilhører 19 år gamle Andreas Bjørnstad, som med tårer i øynene kunne konstatere at han hadde klart sitt store mål; medalje på 400 meter fri svømming. Vi satt stolte på tribunen. Hjemme på Svelvik satt alle spente og fulgte med på natten.

Vår erfarne dressurrytter, Ann Cathrin Lübbe tok både gull og sølv i Rio. Historien bak hesten hennes i Rio, Donatello, var like sterk som den var rørende. Slike historier gjør idretten til så mye mer enn medaljer – og det er nettopp disse øyeblikkene som skaper de sterkeste fellesskapsopplevelser vi mennesker trenger.

Før lekene uttalte Sarah Louise Rung følgende: «Jeg er ikke en person i rullestol. Jeg er en toppidrettsutøver.» I praksis betyr dette at når man som funksjonshemmet toppidrettsutøvere ruller inn på Olympiatoppen, blir du møtt og behandlet for det du er – en toppidrettsutøver. Om du mangler en arm, et bein, om du har en ryggskade eller er svaksynt - spiller ingen rolle. Det er prestasjonene og potensialet for videre utvikling som gjelder. 

Inkluderingsarbeid kan ikke outsources

Og det er nettopp disse verdiene og denne åpenheten norsk idrett er tuftet på. Vi skal være og er inkluderende for alle. Alle våre paralympiske deltakere, medaljevinnere og ikke medaljevinnere, er veivisere og viser den enestående kvaliteten i "Den norske idrettsmodellen". Det er ikke likegyldig hvor idretten skapes og bedrives. Gjennom vår idrettsorganisasjon så gis det rom for alle - fordi vi har idrettslag i alle landets kommuner som er tuftet på samhold og frivillighet. Jeg våger den påstand at det er ikke mulig å outsource idrett for funksjonshemmede og gjøre det om til privat næringsvirksomhet.

"Den norske idrettsmodellen" vil bli morgendagens språk også internasjonalt - det er bare et tidsspørsmål om når flere land totalintegrerer de funksjonshemmede i sin idrettslige folkebevegelse. Derfor er Olympiatoppen som institusjon også trolig i særklasse det stedet i Norge hvor mennesker med funksjonshemninger blir mest inkludert i den daglige virksomheten. De fleste bedrifter og offentlige virksomheter i Norge har mye å lære av Olympiatoppen på dette området.

Teksten fortsetter under bildet.


Rytterne Jens Lasse Dokan og Ann Cathrin Lübbe i godt humør i Rio. Foto: Caroline Dokken Wendelborg

Brasiliansk telemarksnedslag

Det har kokt både i og utenfor svømmehallen i Rio. I tillegg har våren gjort sitt inntog i Rio de Janeiro denne uken. Men mest gledelig av alt; publikum har strømmet til arenaene i store hopetall. Når det høyeste antall mennesker som var i Olympic Park under OL på én dag var 150000, så er rekorden under Paralympics hele 170000.

Brasil evnet å engasjere folket, de fortalte de gode historiene og formidlet hva som er mulig å prestere basert på drømmer, mål og vilje. I tillegg inkluderte de flere – i beste paralympiske ånd – ved å sette ned billettprisene slik at flere brasilianske familier fikk ta del i festen.

Da vi kom til Paralympics i London for fire år siden ble vi møtt med bannere med budskapet; «Thank you for the warm up». De Olympiske lekene hadde stått for oppvarmingen, det var nå det begynte!

Å levere Paralympics etter London 2012 ble som å hoppe etter Wirkola, men Rio bestod testen og landet fjellstøtt med sitt eget telemarksnedslag.

Basert på gullmedaljer, ble Norge best av de nordiske landene. Endelig fikk vi høre nasjonalsangen i Rio de Janeiro. Gratulerer til hele den norske troppen – som igjen representerer landet på en utmerket måte. Vi er stolte av dere alle, hvilke holdninger og verdier dere har, viser og står for.

Obrigado, Brasil! Dere leverte de første paralympiske- og olympiske leker i historien til Sør-Amerika. Det blir ikke de siste.