På bakgrunn av innspill fra hele idretten har en administrativ arbeidsgruppe bestående av representanter fra særforbund, idrettskretser, toppidrettsavdelingen og breddeidrettsavdelingen, sammen med idrettspolitisk avdeling hatt ansvaret for utarbeidelse av forslaget til ny langtidsplan.
I forslaget til ny langtidsplan foreslås fire prioriterte områder for norsk idrett i den kommende tingperioden; Livslang idrett, bedre idrettslag, flere og bedre anlegg og bedre toppidrett. For alle prioriterte områdene er det utarbeidet forslag til hovedmål i tingperioden.
- Ny langtidsplan for norsk idrett «Idretten vil» er en videreføring av Idrettspolitisk dokument 2015. Vi er i dag verdens beste idrettsnasjon, vi vokser i antall medlemmer og vi jobber hver dag med å redusere økonomiske barrierer for deltakelse og skape idrettsglede for alle. Samtidig er det vi leverer i dag, ikke godt nok i morgen. Vi må utvikle oss og ruste oss for fremtiden, sier idrettspresident Tom Tvedt og fortsetter:
- «Idretten vil!» er et forsøk på å løfte toppen av planpyramiden som grunnlag for et tydeligere og samlende planverk, og en fellesforstått retning for arbeidet i hele den organiserte idretten. Det skal diskuteres og vedtas av idrettstinget. Planverket skal være stort nok til å inspirere, og samtidig tydelig nok til å vise vei, sier Tvedt.
Får konsekvenser for hele norsk idrett
Målet er at den nye langtidsplanen skal være så retningsgivende og presis at den får konsekvenser for hele norsk idrett. Dette inkluderer organisasjonsleddene som tilrettelegger og styrker mulighetene for god og aktiv idrett, og for idrettslag og andre som leverer selve idretten, sier Tom Tvedt.
Det foreslås også at det utarbeides fireårige strategiplaner for det som er fellesidrettslig for hver av de vedtatte hovedprioriteringene. Disse strategiene vil i sum vise hvordan vedtatte hovedmål innenfor de prioriterte områdene skal nås. Strategiene skal vedtas av Idrettsstyret så raskt som mulig etter at Idrettstinget har vedtatt felles mål for de prioriterte områdene.
Særforbund, idrettskretser og NIF sentralt skal i neste omgang vedta hvordan egne organisasjonsledd skal prioritere og arbeide gjennom tingperioden – basert på egne prioriteringer, men innenfor den vedtatte retningen i «Idretten vil!»
-Det er ikke naturlig at alle særforbund vil vektlegge alle de overordnede prioriterte områdene. Det må være særforbundenes egne prioriteringer som avgjør hvor og hvordan innsatsen i tingperioden bør innrettes, sier Tvedt.
Samtidig må det være tydelig hva slags ansvarsfordeling som skal gjelde i norsk idrett, og hvilket organisasjonsledd som har ansvar for de forskjellige delene av planene. Alle organisasjonsleddene må også lage årlige handlingsplaner der strategiske mål for tingperioden blir brutt ned i konkrete, målbare mål og virkemidler som også vil være utgangspunkt for budsjettene.
- Hvert enkelt organisasjonsledds arbeid skal i sum peke mot innsatsområdene i «Idretten vil!», hvert år, og i hele tingperioden. Arbeidet i organisasjonen vil preges av de verdiene vi velger, og som skal være styrende for idrettens innhold og for organisasjonens veivalg, sier generalsekretær Karen Kvalevåg i Norges idrettsforbund.