Klassebakgrunn har en økende betydning for ungdoms idrettsdeltakelse. Foto: NTB Scanpix
Klassebakgrunn har en økende betydning for ungdoms idrettsdeltakelse. Foto: NTB Scanpix

Økende sosial ulikhet i ungdomsidretten

-Økende profesjonalisering, høyere kostnader og forventninger om større foreldreinvolvering er tre mulige forklaringer på de økende sosiale ulikhetene i ungdomsidretten, sier Åse Strandbu, professor ved Norges idrettshøgskole.

Nye studier viser at klassebakgrunn har fått økende betydning for ungdoms idrettsdeltakelse. Langt flere ungdommer fra høyere sosiale lag er idrettsaktive sammenlignet med ungdom som vokser opp med færre ressurser hjemme. Dette kom frem under Ungdatakonferansen.

-Ungdomsidretten ser ut til å være tydeligere klassedelt nå enn på 1980- og 1990-tallet. Vi ser at det er store sosiale forskjeller i idrettsdeltakelse etter sosioøkonomisk status. At idretten er klassedelt betyr i denne sammenheng at arbeiderklassen er underrepresentert, og middelklassen og overklassen overrepresentert, sier Åse Strandbu.

De sosiale ulikhetene handler ikke bare om en liten gruppe fattige foreldre. I følge SSB 2016 har barnefamiliene i gjennomsnitt fått bedre råd de siste årene, men inntektsforskjellene øker.

Foreldreinvolvering i ungdomsidretten

-I foreldreintervjuer vi har gjort ser vi at det er en mye større foreldreinvolvering i idretten nå enn for tjue år siden. Foreldre er mer på, og involvert i barnas aktiviteter. Mange foreldre har også god økonomi og vil bruke pengene på sine barn. Dersom idretten blir slik at den krever mer av denne typen foreldreinvolvering så kan det bidra til å øke klasseforskjeller, sier Strandbu.

Sett sammen med økende profesjonalisering og høyere kostnader er de tre forklaringene sammenvevde for å belyse den økende sosiale ulikheten.

Saken fortsetter under bildet. 

Strandbu vil ikke kalle idrett for alle som en tapt sak. -Dette er en arbeidsdeling. Vi som forskere må vise frem fakta og belyse hovedfunnene, og så må idrettsbevegelsen komme med tiltak. Foto: Sofie Torlei Olsen / NIF

Jobber for å gjøre idretten billigere

I Idrettspolitisk dokument som ble vedtatt på Idrettstinget 2015, står det at «norsk idrett skal redusere økonomiske hindringer for barn og unges deltakelse». Ett av tiltakene som har blitt satt i gang for å redusere kostnadene er gratis-verktøyet ALLEMED. Her kan idrettslag bli mer bevisst på hvordan kostnader kan bidra til ekskludering. Et annet tiltak er utstyrsordningen BUA, som skal gjøre det enklere for barn og unge å låne utstyr til idrett, lek og tur.

-Vi jobber både med de over 100 000 barna som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt, men vi jobber også med å gjøre idretten generelt billigere. Vi må inkludere de som ikke har råd, men også være enda mer bevist på hvilke kostnader vi pålegger de enkelte, sier Mads Andreassen, fagansvarlig idrettsfag i NIF.

Idretten står fremdeles sterkt blant ungdom.

Andreassen er likevel fornøyd med at ungdomsidretten står sterkere enn noen gang før. Siste tall fra Ungdata viser at 93 prosent av alle barn og unge har vært innom organisert idrett gjennom oppveksten. Selv om mange slutter når de kommer i tenårene, har ungdomsidretten fortsatt en sterk posisjon. Rundt halvparten av alle elever på ungdomsskolen trener i et idrettslag én eller flere ganger i uka, og 38 prosent trener minst tre ganger i uka. Ingen andre organiserte fritidsaktiviteter blant ungdom kan vise til så stor deltakelse.

-Våre egne tall viser også at vi står sterke i ungdomsidretten enn noen gang før. Likevel ser vi at forskjellene blir større blant de som har god råd og de som har dårlig råd. Det er da konfliktsituasjonen oppstår, for hvor bør man legge tilbudet? Skal vi legge til rette for de som har råd til å betale, eller skal vi jobbe mot visjonen vår idrettsglede for alle? Jeg mener helt klart det siste. Vi må jobbe så godt vi kan for å holde kostnadene nede.

Les også: 

Når familieøkonomien stopper idrettsgleden. Hva kan idrettslaget gjøre?

I denne klubben er det ikke pengeboka til foreldrene som styrer om barn kan drive med idrett