Målet er å skape aktivitet i idrettslagene rettet mot flyktninger, asylsøkere og nylig bosatte mennesker med minoritetsbakgrunn.
- Norges Idrettsforbunds flyktningfond er et eksempel på hvordan frivilligheten kan bidra til langsiktig arbeid med å integrere flyktninger. Dette ønsker regjeringen å gi et ekstra løft inn i 2016, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland.
Idrettens flyktningfond har nå fått over 4,5 millioner kroner i støtte siden oppstarten i september. Det er strålende nyheter for idrettslagene som gjennom egne prosjekter tilbyr idrett for flyktninger og asylsøkere over hele landet.
Det har vært en formidabel respons etter at Idrettsstyret i september 2015 opprettet et fond til støtte for idrett på asylmottak og tiltak overfor nylig bosatte innvandrere i kommunene.
Så langt er det utbetalt 1,2 millioner kroner til 92 idrettslag over hele Norge. Ny søknadsrunde for idrettslag blir i februar 2016.
Idrettslag over hele landet har nærmest stått i kø for å søke om midler fra fondet. Det har gitt idrettslag som har ønsket å stille opp for flyktninger og innvandrere, en mulighet til å søke om et relativt lite tilskudd til støtte for sine tiltak. Pengene ble lyst ut og delt ut i løpet av tre dager!
Det dokumenterte til gagns behovet i hele landet. Etter at den første summen (500.000 fra idrettsstyret) ble brukt opp har fondet fått kjærkommen støtte fra andre hold. Kavlifondet gikk inn med 500.000,- kroner, Gjensidigestiftelsen har gitt 1.660.000,- kroner og IOC etter søknad fra Idrettsstyret, støttet dette arbeidet med USD 150 000 (ca 1,3 millioner kroner). I tillegg fikk Idrettsforbundet 200.000,- kroner fra Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet, til de samme formålene.
Disse tilskuddene har gitt norsk idrett muligheten til å kunne videreføre «akutthjelpen» overfor idrettslag som tilbyr idrett for beboere ved mottak, og like viktig, å kunne gjøre arbeidet i kommunene mer langsiktig, forutsigbart og bærekraftig.
Disse tilskuddene har også gitt tyngde og relevans for Idrettsstyret i arbeidet overfor myndighetene når det gjelder å inkludere idretten i strategier og tiltak overfor de samme målgruppene. De gjør det mulig for idrettsforbundet å jobbe mer langsiktig med målgruppen med tanke på inkludering i ordinær virksomhet i idrettslagene.