anleggsrapporten2015_612.jpg

Idrettslagene bygger som aldri før

Idrettslagene bygger flest idrettsanlegg, men det offentlige bygger de største. De siste fem årene har idrettslagene planlagt og delvis ferdigbygget anlegg med en kostnadsramme på 5,6 milliarder kroner. Netto investeringen ligger på 3,1 milliarder kroner eller 1400 kroner per medlem.

Totalt omfatter søknadene anleggene for 18,7 milliarder kroner. Litt forenklet kan en si at investeringskostnadene fordeles med henholdsvis 60 % – 20% – 20% på kommunene, idretten og staten.
- Jeg er imponert over hva idrettslagene får til. Dette viser også at det er et stort behov for nye idrettsanlegg landet rundt, sier Tom Tvedt.

Idrettspresidenten er derimot svært skuffet over at politikernes brutte anleggsløfter etter at det ble Nei til OL i 2022.
- Da det ble et Nei til OL ble Idretts-Norge lovet at anleggsløftet skulle komme over hele landet, og ikke bare i Oslo. Dessverre ligger det ingen penger i sysselsettingspakken og heller ingen anleggsløft i det foreslåtte statsbudsjettet, sier Tvedt.

Han presiserer at det er særdeles vitkig kamp for norsk idrett å bedre rammevilkårene for anleggsbyggingen i tiden fremover.
- For å få mer aktivitet må vi har flere aktivitetsflater, sier Tvedt.

Rapport Spillemidler til idrettsanlegg 2015
Nå foreligger rapporten Spillemidler til idrettsanlegg 2015 som NIF utgir sammen med Kulturdepartementet. Statistikk og data gjeldende idrettsanlegg i Norge og tilskuddsordningen til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er ofte etterspurt.
- Målet for arbeidet har vært å utarbeide en oversiktlig og grundig statistikkhefte som tar for seg tilskuddsordningen og viser status for idrettsanlegg i Norge, samt identifiserer sentrale utviklingstrekk, sier anleggsrådgiver Torstein Busland i Norges idrettsforbund.

Noen av hovedfunnene for 2015 er:

Flest idrettshaller, fotball- og svømmeanlegg

Det planlegges totalt investeringer for 18,7 milliarder kroner. 68 prosent av disse gjøres i idrettshaller, fotball- og svømmeanlegg. 7,0 milliarder kroner investeres i idrettshaller, mens det investeres 2,8 milliarder kroner i både fotball- og svømmeanlegg. Det ble fordelt 1 126 millioner kroner til forskjellige anleggstyper i 2015. 313 millioner kroner ble fordelt til idrettshaller, 203 millioner kroner til fotballanlegg, mens 99 millioner kroner gikk til nærmiljøanlegg i 2015.

Liten nedgang i ventetiden på utbetaling av spillemidler
Den gjennomsnittlige ventetiden for utbetaling av spillemidler ble redusert fra 2,8 til 2,7 år, mens etterslepet uttrykt i kroner økte med nær 400 millioner kroner til 2,8 milliarder kroner.

Spillemidlene dekker en større andel av anleggskostnaden
Spillemiddeltilskuddet dekker i gjennomsnitt 22 prosent av anleggskostnaden for idrettsanlegg og 39 prosent for nærmiljøanlegg. Spillemiddelandelen økte fra 20 til 22 % for idrettsanlegg i år.
- Dette er svært gledelig. Idrettstinget vedtok et målsetting om økning av spillemiddeltilskuddet til 30 prosent så vi er ikke i mål, avslutter idrettspresidenten.

Les mer om Anleggsrapporten 2015