Norges idrettsforbund mottok følgende spørsmål fra VG 17. februar:
Du sa da, om jeg forsto deg riktig, at avtalen gjort med JetSet/Cosport ikke hadde vært ute på anbud, men at dere hadde vært i kontakt med flere selskaper enn dette ene.
Kort og greit spørsmål:
1. Hvilke andre selskaper var dere faktisk i kontakt med rundt denne prosessen?
2. Hvilke selskaper internasjonalt, andre enn JetSet, kunne tenke seg å ta denne risikoen ved kjøp av billetter før man har kunden?
7. mars svarer Norges idrettsforbund:
Hei, beklager sent svar.
Hvis du skal bruke dette i en artikkel forventer jeg at svaret gjengis i sin helhet.
(Og hvis du skal sitere meg på annet ønsker jeg å få dette til sitatsjekk i forkant)
- Etter OL i Vancouver 2010 sonderte NIF markedet for offisielle samarbeidspartnere til billettrettigheter i Norge for OL. I dette arbeidet hadde NIF dialog med flere nasjoners olympiske komiteer for å sammenligne erfaringer og praksis hos andre. Både komiteene i Sverige, Storbritannia, Canada og USA anbefalte CoSport når det gjaldt å sikre OL-billetter til egne markeder, og pakketurer som sikret ivaretakelse av transport, opphold, billetter og logistikk under de olympiske leker. NIF erfarte også at det er gode samarbeidsrutiner i avtalene mellom CoSport, IOC og OL-arrangørene.
I det norske markedet var vi i dialog med tre andre selskaper. Ingen av disse ønsket å påta seg risikoen ved å kjøpe inn billetter to år før man har oversikt over interessenter for disse billettene. Ut fra konkurransemessige og næringsmessige hensyn finner NIF det ikke riktig å offentliggjøre hvilke tre selskaper vi ikke har valgt som samarbeidspartner.
Norges idrettsforbund mottok 4. april følgende spørsmål:
1. I hvilken periode var Inge Andersen og Børre Rognlien i Sotsji i forbindelse med OL i 2014?
2. Hvilket hotell bodde de på? (tror det er Marriott K. Polyana, men spør for sikkerhets skyld).
Norges idrettsforbund svarer 5. april:
Her er svaret vedr. spørsmål fra VG om idrettspresidenten og generalsekretæren og OL i Sotsji. NIF ber VG om at dette svaret tas inn i sin helhet og i den sammenheng det her er satt opp:
Idrettspresident og generalsekretær er de formelt øverste ansvarlige for hele den norske troppen og delegasjonen under et OL. I tillegg er de vertskap både for det offisielle Norge og andre gjester av NIF under OL og Paralympiske leker.
IOCs praksis ved OL er at alle nasjonale olympiske komiteers presidenter og generalsekretærer i verden er gjester av IOC. Dvs. at IOC dekker for deres hotellopphold. Dette gjaldt for også for Børre Rognlien og Inge Andersen.
Børre Rognlien var i OL i Sotsji i perioden 12/2 - 24/2. Han bodde på Hotel Marriott Sochi Krasnaya Polyana. Dette var hovedhotellet til den norske delegasjonen. Der bodde også representantene for det offisielle Norge (bla. Statsminister, kulturminister og representanter for kongehuset), og hotellet var basen for NIFs gjesteprogram under OL i Sotsji.
Inge Andersen var i Sotsji i perioden 3/2 - 24/2 - 2014. Hans opphold i Sotsji var to-delt. I perioden 3/2 - 7/2 deltok han på IOC-session i Sotsji/Adler. Da bodde han på Hotel Aúbazobcknú i Adler, hvor også de andre nasjonale olympiske komiteene bodde (Dette hotellet lå i samme område som IOC-hotellet, som var et Radisson Hotel, og hvor IOC-session ble gjennomført. Der vi mener å huske, med alle forbehold, er at VG også dekket denne IOC-sesjonen.
I perioden 7/2 - 24/2 bodde Inge Andersen på Hotel Marriott Sochi Krasnaya Polyana.
Børre Rognlien og Inge Andersen hadde oppgaver både i landsbyene Adler, Polyana og Rosa Khutor under OL. NIF disponerte ett rom på Børre Rognlien Hotel Aúbazobcknú i Adler under hele OL. Dette rommet ble benyttet av forskjellige personer i NIFs delegasjon etter behov.
I tillegg var Inge Andersen i Sotsji under De paralympiske leker i perioden 14/3 - 16/3. Da bodde han på Hotel Park Inn i landsbyen Rosa Khutor. Dette var forøvrig også hovedhotellet til den norske delegasjonen og gjesteprogrammet under De paralympiske leker i Sotsji 2014.
Flyreisen Oslo-Sotsji tur/retur, ble gjennomført av NIFs delegasjon på SAS’ oppsatte ekstraflygninger. Dette var SAS charterfly som var åpne og tilgjengelige for alle som skulle til Sotsji, også representanter for norske medier brukte denne flyruten.
Rognlien og Andersen fløy økonomiklasse på lik linje med resten av delegasjonen av aktive og ledere til OL i Sotsji.
5. april stilte VG følgende spørsmål:
1. Hvilket av de to hotellene (Aúbazobcknú og Marriott) betalte faktisk IOC for?
2. Du skriver at Børre Rognlien disponerte et rom på Aúbazobcknú under OL. Da antar jeg at Inge Andersen gjorde det samme om dette var hotellet IOC tilbød gratis – eller misforstår jeg da?
3. Disponerte Inge Andersen et rom på begge hotellene parallelt under hele oppholdet i tilknytning til OL2014?
4. Hvorfor bodde ikke Børre Rognlien på sitt eget rom på hotellet i Adler, som han ifølge dere disponerte, men Marriott, da han kom til OL-byen?
5. Hvor stor var NIFs delegasjon på Marriott under OL i 2014?
Norges idrettsforbund svarer 5. april:
Vi har presisert i det opprinnelige svaret (tidligere sendt fra Per Tøien) dine tilleggsspørsmål, ber om at svaret tas inn i sin helhet:
Her er svaret vedr. spørsmål fra VG om idrettspresidenten og generalsekretæren og OL i Sotsji. NIF ber VG om at dette svaret tas inn i sin helhet og i den sammenheng det her er satt inn i:
Idrettspresident og generalsekretær er de formelt øverste ansvarlige for hele den norske troppen og delegasjonen under et OL. I tillegg er de vertskap både for det offisielle Norge og andre gjester av NIF under OL og Paralympiske leker.
IOCs praksis ved OL er at alle nasjonale olympiske komiteers presidenter og generalsekretærer i verden er gjester av IOC. Dvs. at IOC dekker for deres hotellopphold. Dette gjaldt også for Børre Rognlien og Inge Andersen, som i sin helhet fikk dekket sitt hotellopphold av IOC på Marriot. Hovedoppgaven til Idrettspresidenten under et OL er å være vertskap for gjester fra Norge (statsminister, kulturminister, øvrige statsråder og stortingsrepresentanter, sponsorer og internasjonale gjester) under oppholdet. Denne representasjonen foregikk på Marriot, og av praktiske og nødvendige hensyn brukte derfor Børre Rognlien hotellrommet på Marriot, som var dekket av IOC.
Børre Rognlien var i OL i Sotsji i perioden 12/2 - 24/2. Han bodde på Hotel Marriott Sochi Krasnaya Polyana. Dette var hovedhotellet til den norske delegasjonen. Der bodde også representantene for det offisielle Norge (bla. Statsminister, kulturminister og representanter for kongehuset), og hotellet var basen for NIFs gjesteprogram (sponsorer) under OL i Sotsji. NIF og Olympiatoppens ansatte og tillitsvalgte som hadde ansvar for service til utøvere, sponsorer og det offisielle Norge, benyttet 10 hotellrom (inkludert de to rommene til Inge Andersen og Børre Rognlien som var betalt av IOC) på Marriot i tidsrommet under OL.
Inge Andersen var i Sotsji i perioden 3/2 - 24/2 - 2014. Hans opphold i Sotsji var to-delt . I perioden 3/2 - 7/2 deltok han på
I perioden 7/2 - 24/2 bodde Inge Andersen på Hotel Marriott Sochi Krasnaya Polyana. IOC-session i Sotsji/Adler. Da bodde han på Hotel Aúbazobcknú i Adler, hvor også de andre nasjonale olympiske komiteene bodde Dette hotellet lå i samme område som IOC-hotellet, som var et Radisson Hotel, og hvor IOC-session ble gjennomført. Der mener vi å huske, med alle forbehold, at VG også dekket denne IOC-sesjonen med sin tilstedeværelse.
Børre Rognlien og Inge Andersen hadde oppgaver både i landsbyene Adler, Polyana og Rosa Khutor under OL. Inge Andersen og Børre Rognlien disponerte ikke eget rom i Adler, derimot hadde NIF av hensyn til de ansatte og medlemmer i den norske OL-delegasjonen to rom i Hotel Aúbazobcknú i Adler til disposisjon under hele OL. Dette ble brukt av ansatte i Olympiatoppen og NIF (Børre Rognlien en natt) som hadde lange arbeidsdager under oppholdet og ikke kom seg tilbake til Marriott.
I tillegg var Inge Andersen i Sotsji under De paralympiske leker i perioden 14/3 - 16/3. Da bodde han på Hotel Park Inn i landsbyen Rosa Khutor. Dette var forøvrig også hovedhotellet til den norske delegasjonen og gjesteprogrammet under De paralympiske leker i Sotsji 2014.
Flyreisen Oslo-Sotsji tur/retur, ble gjennomført av NIFs delegasjon på SAS’ oppsatte ekstraflygninger. Dette var SAS charterfly som var åpne og tilgjengelige for alle som skulle til Sotsji, også representanter for norske medier brukte denne flyruten.
Rognlien og Andersen fløy økonomiklasse på lik linje med resten av delegasjonen av aktive og ledere til OL i Sotsji. NIF vil avslutningsvis understreke at alle regnskapene til NIF for perioden 2011 - 2015 er vedtatt av Idrettstinget i 2015.
7. april stiller VG følgende spørsmål:
InFact har gjort en spørreundersøkelse på oppdrag fra VG. Ønsker at enten president eller generalsekretær kan kommentere noen av funnene. Tar det gjerne på telefon, ellers kan spørsmålene under besvares:
1. 71, 3 prosent mener idrettsledere bør vise frem egne reiseregninger. Hva tenker dere om det?
2. Oppfatter dere det som en klar oppfordring fra folket?
3. På spørsmål om hvor stor åpenhet det er i norsk idrett fra 1 (svært lite åpenhet) til 5 (svært stor åpenhet), svarer folket:
1: 14,9 prosent.
2: 22,4 prosent.
3: 20,9 prosent.
4: 8,2 prosent.
5: 4,9 prosent.
Vet ikke: 28,8 prosent.
Er dere fornøyd med disse svarene?
4. Hva har idretten gjort/ikke gjort siden det er 37 prosent som mener det er svært liten eller liten åpenhet?
5. Det er noen flere (25,4 prosent) som mener idrettsledere gjør en god eller svært god jobb for norsk idrett, enn de som mener det blir gjort en dårlig eller svært dårlig jobb (20,1 prosent). Er dere fornøyd med det?
Norges idrettsforbund svarer VG 7. april:
Idrettspresident Tom Tvedt sier følgende etter å ha fått presentert en del av svarene fra undersøkelsen:
- Med tanke på det som har skjedd i internasjonal idrett, og VGs og andre mediers fokus på at «åpenhet=reiseregninger», så er jeg positivt overrasket, sier Tvedt og legger til at kritisk omtale selvsagt påvirker både idrettsbevegelsen og befolkningen for øvrig.
- Jeg har som fylkesordfører vært med i store prosjekter der bare én av ti mente at det ble gjort en god jobb, sier han.
Tvedt «registrerer» VGs undersøkelse, men han er mest opptatt av å få frem hvordan han vil utvikle idrettsorganisasjonen. Han er tydelig på at idretten må jobbe hardt hver eneste dag for å få den tilliten den trenger.
- Vi må kontinuerlig utvikle oss og forbedre oss. Så registrerer jeg at man lager et stort poeng av at idrettsbevegelsen snakker sammen. Vi er én idrettsbevegelse. Vårt mål er å være åpne og transparente. Vi leverer, som næringslivet, rapporter og regnskap til revisor, og dette ligger åpent tilgjengelig for alle i våre årsrapporter. I tillegg rapporterer vi offentlig på bruken av spillemidler fire ganger i året til departementet, sier Tvedt.
- Vi har Idrettsting hvert fjerde år og ledermøter årlig, hvor alle særforbund og idrettskretser møter. Vi må være bevisst vår rolle og etterstrebe åpenhet og troverdighet. Det viser sakene VG og andre har løftet frem. Vi er helt avhengig av tillit, og min ambisjon er å heve kunnskapen om hvordan den norske idrettsmodellen er bygd opp.
- Vi står til ansvar overfor vår medlemmer, og er en demokratisk valgt organisasjon. Man kan ikke være overrasket over at idretten snakker sammen, sier han.
-Diskuterer dere om reiseregninger nå skal legges frem?
- Vi jobber som vi alltid gjort, med eller uten medias søkelys. Vi jobber demokratisk, og vi har rapportert på det vi har blir bedt om. Vi har hatt et møte med kulturministeren, og til uken skal vi ha et nytt møte, sier Tvedt.
8. april mottar Norges idrettsforbund tre nye e-poster med spørsmål fra VG:
E-post 1:
1. Jeg må spørre, tross tidligere korrespondanse: Dere ønsker ikke å si hva de ulike (åtte NIF-) rommene på Marriott kostet?
2. Om jeg har konkrete spørsmål til Inge i morgen: Jeg vil jo gjerne ta det på telefon (befinner meg i Frankrike på Roubaix-jobbing). Er det mulig, eller er det slik at dere ønsker noen avsluttende spørsmål på epost?
E-post 2:
1. Når jeg prater med folk nå, så dukker følgende spørsmål opp: De tallene dere ga meg, med 10 NIF-rom på Marriott og to nede i Adler: Det inkluderer vel ikke de fra NIF som jobbet på Norway House under OL, eller de som var med i observatørprosjektet for å lære av Sotsji-OL? De må vel ha bodd nede i Adler?
2. Er det korrekt at dere fortsatt ikke ønsker å oppgi prisen på disse rommene?
E-post 3:
1. Rommene til NIF-personene som bemannet Norway House, og som var med i observatørprosjektet som lærte av Sotsji-OL: Kommer de i tillegg til det dere sendte meg tidligere i uken (10+2 rom). Hvor mange snakker vi i så fall om?
2. Hva kostet hotellrommene NIF disponerte under OL i Sotsji?
3. Oslo2022-etaten takket nei tilbudet om rom til i underkant av 12.000 kroner natten på Marriott. De mente det var for dyrt til at det kunne forsvares. Hvorfor valgte NIF annerledes for sin delegasjon (8 rom)?
4. Hadde Inge Andersen et stort rom, eller en suite, på Marriott?
5. Bodde Inge Andersens kjæreste på rommet under hele eller deler av OL?
6. Bodde Inge Andersens sønn på Marriott, eventuelt det andre hotellet i Adler? Var dette betalt privat eller var det et NIF-rom?
7. Hadde Inge Andersen en bil med sjåfør stilt til disposisjon under hele OL – betalt av IOC?
Norges idrettsforbund svarer VG 10. april:
Her er svar på alle de spørsmål du har stilt til oss denne uken vedr. Sotsji 2014. Presiserer igjen at vi vil ha lagt inn hele dette svaret i sin helhet når saken presenteres i VG.
Idrettspresident og generalsekretær er de formelt øverste ansvarlige for hele den norske troppen og delegasjonen under et OL. I tillegg er de vertskap både for det offisielle Norge og andre gjester av NIF under OL og Paralympiske leker.
IOCs praksis ved OL er at alle nasjonale olympiske komiteers presidenter og generalsekretærer, med ledsagere, i verden er gjester av IOC. Dvs. at IOC dekker for reise og hotellopphold for både ledere og eventuelle samboere/ektefeller. Dette gjaldt også for Børre Rognlien (uten ledsager) og Inge Andersen med samboer, som i sin helhet fikk dekket sitt hotellopphold av IOC på Marriot. Begge bodde på et ordinært dobbeltrom.
Hovedoppgaven til Idrettspresidenten under et OL er å være vertskap for gjester fra Norge (statsminister, kulturminister, øvrige statsråder og stortingsrepresentanter, sponsorer og internasjonale gjester). Denne representasjonen foregikk med utgangspunkt i Marriot, og av praktiske og nødvendige hensyn brukte derfor Børre Rognlien hotellrommet på Marriot, som var dekket av IOC. Under selve OL har styreledere, ledere for OL-troppen (toppidrettssjef) og generalsekretærer for de nasjonale olympiske komiteene biler med sjåfør stilt til gratis disposisjon av vertskapet.
Børre Rognlien var i OL i Sotsji i perioden 12/2 - 24/2. Han bodde på Hotel Marriott Sochi Krasnaya Polyana. Dette var hovedhotellet til den norske delegasjonen. Der bodde også representantene for det offisielle Norge (bla. Statsminister, kulturminister og representanter for kongehuset), og hotellet var basen for NIFs gjesteprogram (sponsorer) under OL i Sotsji. NIF og Olympiatoppens ansatte og tillitsvalgte som hadde ansvar for service til utøvere, sponsorer og det offisielle Norge, benyttet 10 hotellrom (inkludert de to rommene til Inge Andersen og Børre Rognlien som var betalt av IOC) på Marriot i tidsrommet under OL.
Inge Andersen var i Sotsji i perioden 3/2 - 24/2 - 2014. Hans opphold i Sotsji var to-delt . I perioden 3/2 - 7/2 deltok han på IOC-session i Sotsji/Adler. Da bodde han på Hotel Aúbazobcknú i Adler, hvor også de andre nasjonale olympiske komiteene bodde. Dette hotellet lå i samme område som IOC-hotellet, som var et Radisson Hotel, og hvor IOC-session ble gjennomført. Der mener vi å huske, med alle forbehold, at VG også dekket denne IOC-sesjonen med sin tilstedeværelse.
I perioden 7/2 - 24/2 bodde Inge Andersen på Hotel Marriott Sochi Krasnaya Polyana.
Børre Rognlien og Inge Andersen hadde oppgaver både i landsbyene Adler, Polyana og Rosa Khutor under OL. Inge Andersen og Børre Rognlien disponerte ikke eget rom i Adler, derimot hadde NIF av hensyn til de ansatte og medlemmer i den norske OL-delegasjonen to rom i Hotel Aúbazobcknú i Adler til disposisjon under hele OL. Dette hotellet ble brukt av ansatte i Olympiatoppen, NIFs observatører for OL 2022 og NIF (Børre Rognlien en natt), som hadde lange arbeidsdager under oppholdet og ikke kom seg tilbake til Marriott.
I tillegg disponerte NIF til OL-2022 prosjektet 5 hotellrom på Hotell Omega, som ble brukt av arbeidsgrupper som gjennomførte blant annet praktisk arbeid i forbindelse med markedsføringen av Oslos OL-kandidatur og IOCs observatørprogram. Oslo kommune deltok også i markedsføringen og på IOCs observatørprogram, og noen av disse fra Oslo kommune bodde også på dette hotellet. Der bodde også Sjømannskirken, Politiets sikkherhetstjeneste (PST) og den norske ambassaden i Russland.
Inge Andersen var i Sotsji også under De paralympiske leker i perioden 14/3 - 16/3. Da bodde han på Hotel Park Inn i landsbyen Rosa Khutor. Dette var forøvrig også hovedhotellet til den norske delegasjonen og gjesteprogrammet under De paralympiske leker i Sotsji 2014.
Flyreisen Oslo-Sotsji tur/retur, ble gjennomført av NIFs delegasjon på SAS’ oppsatte ekstraflygninger. Dette var SAS charterfly som var åpne og tilgjengelige for alle som skulle til Sotsji, også representanter for norske medier brukte denne flyruten.
Rognlien og Andersen fløy økonomiklasse på lik linje med resten av delegasjonen av aktive og ledere til OL i Sotsji.
Valg av Hotell er et av mange tjenestekjøp som NIF, sammen med Olympiatoppen, gjør foran et OL. Til grunn for valg av kjøp av alle tjenester i OL, også hotell, ligger blant annet kunnskap om lokalområdet hos leverandør, beliggenhet, hensiktsmessighet i forhold til gjester og pris. Vi forstår at Oslo kommune, som var svært sent ute med sin booking, takket nei til hotellrom til en pris av 12.000 kroner natten på Marriott. En slik pris ville også NIF ha takket nei til. Til orientering så kostet våre rom på dette hotellet under 1/3 av prisen Oslo kommune ble tilbudt. Hotellrommene i Adler kostet mellom 800 og 900 kroner pr.natt. Når det angår kostnadene på Omega-hotellet trenger vi noe mer tid på å få ut disse av arkivet, da ansvarlig for denne kostnadsposten er på fjellet denne helgen, og dette spørsmålet ble stilt på fredag ettermiddag etter at vedkommende hadde reist. NIF vil avslutningsvis understreke at alle regnskapene til NIF for perioden 2011 - 2014 er vedtatt av Idrettstinget i 2015.
Til ditt spørsmål vedrørende Inge Andersens sønn:
Inge Andersens sønn var til stede sammen med en venninne under deler av OL, deres reise og opphold er betalt privat. Inge Andersen er en offentlig person og har valgt å være det. Det har ikke hans sønn, og han har heller ingen ønsker om å være en offentlig person. Hadde NIF betalt for hans opphold og flyreiser, så ville det vært rett og rimelig at VG omtalte dette. Når så ikke er tilfelle, ber vi om at han ikke tas inn i reportasjen og ikke omtales. Dette av hensyn til guttens privatliv.
12. april stilte VG følgende spørsmål:
Send gjerne romprisen på Omega-hotellet.
Norges idrettsforbund svarer 12. april:
Vi har nå funnet frem til prisen vi betalte på Hotell Omega. Den var på 2100 kroner per rom.
14. april stiller VG følgende spørsmål:
I reiseoversikten som ble lagt ut for Tom og Inge heter en kolonne «Andre reisekostnader».
Hva er dette? Andre transportkostnader eller et samlebegrep for alle andre utgifter knyttet til reisen?
Mulig å få se spesifikt billag for (vilkårlig valgt): Lillehammer-turer til 21.10-22.10 og 12.12-13.12?
Norges idrettsforbund svarer ikke direkte på denne henvendelsen pr e-post.
VG stiller følgende spørsmål 20. april:
Som dere vet, ble det i regi av VG nylig sendt ut en anonym spørreundersøkelse til en rekke av idrettens egne ledere nylig. Den gikk ut til kretsledere, særforbundspresidenter, generalsekretærer i særforbundene og samtlige styremedlemmer i de ulike særforbundene.
Det har kommet inn rundt 245 svar (litt lavere på noen spørsmål).
Ønsket bare en kommentar på følgende resultater, og tilhørende spørsmål i bunn:
1. 51,4 prosent av de 245 idrettslederne som har svart, sier at NIF-ledelsen har håndtert åpenhetsdebatten «dårlig» eller «svært dårlig». Drøyt 18 prosent mener NIF-ledelsen har håndtert åpenhetsdebatten «bra» eller «svært bra»: Hva tenker du om resultatet?
2. 65 prosent av 238 idrettsledere som har svart, mener at du (Inge) bør legge frem reiseregninger fra tiden før juni 2015. Bare 18 prosent svarer «nei». Hvordan forholder du deg til dette ønsket fra idrettens egne ledere?
3. Av 239 idrettsledere som har besvart undersøkelsen, sier bare 1 av 2 at de har tillit til generalsekretær. 25 prosent sier at de ikke har tillit, 25 prosent svarer «vet ikke». I hvilken grad er det problematisk for deg?
4. 37 idrettsledere som har svart på undersøkelsen, mener at Inge Andersen bør gå av. Bare åtte svarer det samme om Tvedt. Hva tror du forklaringen er, i lys av at Tvedt har frontet denne saken offentlig?
5. Hvordan opplever du engasjementet internt i idretten knyttet til åpenhetsdebatten?
6. Hva gjør dere ellers i sakens anledning nå? Noe, foruten å vente på utvalgets konklusjon til høsten?
Norges idrettsforbund svarer 20. april:
Her følger videre mine svar på spørsmålene fra VG. Det er godt innenfor rammen dere ga.
Spørsmål 1
Vi har ikke taklet denne saken så godt som vi burde. Som øverste ansatte i Norges Idrettsforbund bærer jeg min del av ansvaret for dette. Vi har prøvd å finne løsninger som både er bredt forankret i idretten, og som vil imøtekomme forventningene som er fremkommet. Blant annet er det nedsatt et utvalg som skal komme med forslag til hvordan Norges Idrettsforbund kan bli bedre på dette feltet. Men vi må erkjenne at vi ikke har klart å formidle verken vår vilje eller våre tiltak godt nok.
Spørsmål 2
Som generalsekretær er det min oppgave å bidra i gjennomføringen av de vedtak idrettsstyret fatter. I det konkrete spørsmålet om innsyn i reiseregninger har idrettsstyrets bestemt at alle reiseregninger for det sittende styret og meg skal gjøres tilgjengelig fra det tidspunkt dette styret ble valgt. Dersom idrettsstyret bestemmer at også reiseregninger for perioder med andre idrettsstyrer og andre idrettspresidenter skal gjøres tilgjengelige, må dette selvsagt omfatte meg.
Spørsmål 3
Som alle andre toppledere utfører jeg jobben min på mandat og tillit fra styret. Jeg er derfor ikke rette person til å mene noe om tilliten andre måtte ha til meg. Min jobb er hver dag å lede arbeidet i NIF i tråd med idrettsstyrets beslutninger og ønsker.
Diskusjonen rundt åpenhet og innsyn i idrettens pengebruk har understreket for meg at vi må bli flinkere til å fortelle hva vi gjør og hvorfor vi gjør det. Dette gjelder både i idrettens egne organisasjoner og til samfunnet for øvrig.
Spørsmål 4
Når 15 prosent av deltakerne i undersøkelsen mener at jeg bør gå av, tror jeg tallet gir uttrykk for både resultatet av en vedvarende og tøff mediedekning, og av oppfatninger om hvordan jeg utøver jobben min. Min rettesnor har i 12 år vært å gjennomføre politikken til idrettsstyret, både vedtak som har bred oppslutning og vedtak som ikke alle i idretten støtter. Dette er mitt mål også for fremtiden. Min erfaring er at popularitet svinger over tid, og kanskje vil noen av de som i dag mener jeg bør gå av ha et annet syn en gang i fremtiden.
Spørsmål 5
Jeg mener denne saken har vist at idretten verken er lukket eller ensrettet, men at den er en levende og frisk organisasjon med stor takhøyde og stort rom for debatt. Det er jeg glad for. Det er kommet mange friske meldinger også om min person og min jobbutøvelse. Det må en generalsekretær tåle. Jeg opplever at de som engasjerer seg alle har idrettens beste for øye, selv om man er uenig om hva som er de beste løsningene i den enkelte sak.
Spørsmål 6
Idretten har lært meg å holde fokus på arbeidsoppgavene å se fremover. Jeg går på jobb med glede hver dag, ikke bare fordi jeg får være med å lede den største og viktigste frivillige virksomheten i Norge, men også en fantastisk gjeng med dedikerte og flinke medarbeidere. Jeg synes imidlertid det er leit at denne saken også påvirker deres arbeidshverdag og trivsel.
Det er mye ugjort, og denne saken har gitt klare signaler om at det også er tilfellet for vår kommunikasjon med og vår tilgjengelighet for resten av samfunnet. Det vil være en prioritert sak for meg i tiden fremover, i alle de fora innen idretten der man utveksler synspunkter og fatter beslutninger. Samtidig ser jeg frem til forslagene som det nedsatte utvalget kommer med.
VG stiller følgende spørsmål 21. april:
Spørsmålet er altså hvem i dagens idrettsstyre som også representerte NIF under OL i Sotjsi? Habilitetseksperter lurer på om de har egeninteresse i å holde reiseregninger skjult.
Fint hvis du kan gi meg de navnene i løpet av dagen.
Norges idrettsforbund svarer 21. april:
Idrettsstyrets medlemmer har siden 2007 hatt som representasjonsprinsipp at de skal være til stede på ett OL og ett Paralympics i hver styreperiode (4 år).
De av dagens styremedlemmer som også satt i det forrige idrettsstyret er listet opp under, etter hvilket arrangement de deltok i:
Styrets representasjon i Sotsji:
OL:
Kristin Kloster Aasen
Jorodd Asphjell
Marcela Bustos
Tom Tvedt
Kjartan Haugen
Paralympics:
Oddvar Jensen
Jorodd Asphjell (Idrettspresident Børre Rognliens stedfortreder)
Geir Johannessen
(Gerhard Heiberg var selvsagt også i OL, men i kraft av å være IOC-medlem)
VG stiller følgende spørsmål 21. april:
7 av 12 styremedlemmer var i Sotsji-OL på NIFs regning. I Førde stemte de samme personene seg frem til at reiseregningene fra Sotsji ikke skulle legges frem for offentligheten, diskuterte man habilitetsspørsmålet da?
To jussprofessorer VG har snakket med mener at styremedlemmene var inhabile siden de behandlet sine egne reiseregninger, hva sier dere til det?
Hvor viktig er habilitet for idrettsstyret?
Professor Jan Fridthjof Bernt mener et styre ikke er beslutningsdyktig når færre enn halvparten kan delta, noe som ville vært tilfelle for idrettsstyret, om han fikk bestemme. Han mener inhabiliteten da må føres i møteboken. Var dette tema for NIF-styret?
Norges idrettsforbund svarer 21. april:
Idrettsstyret behandlet også denne saken som ett samlet kollegium. Idrettsstyret har tatt utgangspunkt i at det forrige idrettsstyret utkvitterte sitt arbeid på idrettstinget i 2015. Samtlige regnskaper for idrettsstyret som satt fra 2011-2015 er kontrollert, godkjent og vedtatt på idrettstinget, som er idrettens øverste beslutningsorgan. Derfor anser det sittende Idrettsstyret seg som beslutningsdyktige i denne saken.
Idrettsstyret har nå full fokus på at alle nye rutiner skal på plass fra januar 2017. Det nedsatte Bernander-utvalget vil gi råd til styret, og videre vil NIF selvsagt følge de nye vilkår som kulturministeren har varslet vil bli innført fra 2017. Habilitet er naturligvis viktig for Idrettsstyret. Der det kan foreligge spørsmål knyttet til et styremedlems habilitet har vi gode rutiner for hvordan dette skal håndteres. Forholdet til habilitet vil helt sikkert også bli vurdert for fremtiden av det nedsatte utvalget.
VG stiller følgende spørsmål 21. april:
Skjønner at dere har mye på programmet om dagen. Tar derfor kontakt tidlig, med håp om å ha et svar i hus søndag kveld, sånn at det bør være gjennomførbart. Sender det på epost, men dere må gjerne ringe meg og ta dette muntlig.
Bakgrunn: Grunnlegger og eier av Jet Set Sports/CoSport, Sead Dizdarevic, har under ed i en amerikansk rettssal innrømmet at han betalte over én million kroner under bordet i forbindelse med korrupsjonsskandalen i Salt Lake City – for å bli offisiell billettselger. Han tok ut 10.000 dollar om gangen, for å unngå at amerikanske skattemyndigheter skulle fatte mistanke. Pengene ble betalt kontant i fire omganger på hoteller og flyplasser.
1. I hvilken grad var forhistorien til Sead Dizdarevic et problem da NIF inngikk et samarbeid med Jet Set Sports/ Cosport?
2. Jet Set Sports har vært koblet til en rekke andre historier i media av tilsynelatende uheldig karakter: Har det vært med i NIFs vurdering da man inngikk et samarbeid?
(Engelsk TV filmet ansatt i London som solgte tilgang til Olympic Lane, påstått rolleblanding i forbindelse med den australske olympiske komite og en ektefelle som ble hentet til Jet Set Sport,
3. Er NIF kjent med to rapporter advokatfirmaet Deloitt har utarbeidet om Jet Set Sport i forbindelse med søknaden om et OL i Oslo i 2022?
4. Fikk NIF rabatt på hoteller i Sotsji på grunn av Jet Set Sports sponsorat av NIF?
5. Da NIF ga JSS/CS eneretten på salg av billetter i Norge: Stilte man noen krav om hvor mange billetter som måtte selges fritt/individuelt, og hvor mange som kunne paketteres med hoteller?
6. Hva tenker idrettsforbundet om prisene på pakketilbudene (hotell og billetter, samt billetter og hospitality) som tilbys av CoSport?
7. Det fremgår av salgsbetingelsene for billetter at pengene norske kunder betaler, skal gå til selskapet «Global Sports Consultants Gmbh». Er NIF kjent med dette/denne strukturen?
8. Etter hva jeg forstår var man ikke i kontakt med andre norske selskaper da JSS/CS fikk eneretten. Hvilke andre utenlandske selskaper kommuniserte man med før avtalen ble inngått?
9. Hva er sponsoravtalen verdt i kroner og øre for NIF, hvor mye betaler JSS/CS?
10. Den amerikanske advokaten Jim Morriarty omtaler Sead Dizdarevic som en korrupt skurk, og advarer NIF mot videre samarbeid. Hva tenker dere om det?
Norges idrettsforbund svarer 25. april:
NIF byttet samarbeidspartner og inngikk avtale med Jet Set Sports etter OL i Vancouver 2010. Den daværende samarbeidspartneren (Nyman & Schultz) kjøpte av risikomessige årsaker et lavt antall billetter, og dette førte til et begrenset billett-tilbud for nordmenn. I forkant undersøkte NIF markedet for offisielle samarbeidspartnere til billettrettigheter i Norge for OL. I dette arbeidet hadde NIF dialog med flere nasjoners olympiske komiteer for å sammenligne erfaringer og praksis hos andre. Komiteene i Sverige, Storbritannia, Canada og USA anbefalte CoSport som forutsigbar leverandør av OL-billetter til egne markeder. Disse tilbakemeldingene styrket NIFs tro på at Jet Set Sports ville kunne tilby flere og bedre billetter til NIF/særforbund, og det norske markedet for kommende OL. I prosessen for å velge samarbeidspartner, var vi i dialog med tre andre selskaper i det norske markedet. Ingen av disse ønsket å påta seg risikoen ved å kjøpe inn billetter to år før man hadde oversikt over interessenter for disse billettene.
De økonomiske sidene av avtalen er konkurransesensitive og NIF vil derfor ikke offentliggjøre detaljer. Vi vil imidlertid opplyse at det ikke er avtalt noen form for «payback» til NIF basert på Jet Set Sports/Cosports salg av billetter/pakkeløsninger. NIF fikk heller ingen rabatter på hoteller i Sotsji under OL i 2014 gjennom avtalen med Jet Set Sports. Valg av hotell er et av mange tjenestekjøp som NIF, sammen med Olympiatoppen, gjør foran et OL. Til grunn for valg av kjøp av alle tjenester i OL, også hotell, ligger blant annet kunnskap om lokalområdet hos leverandør, beliggenhet, hensiktsmessighet i forhold til gjester og pris.
Ved inngåelsen av billettsalgsavtalen med Jet Set Sports ble det fra NIFs side ikke stilt noe krav hva gjelder fordelingen mellom salg av enkeltstående billetter og pakkeløsninger. For hvert OL inngås det en egen avtale mellom Organisasjonskomiteen, den nasjonale olympiske komiteen (NIF) og billettagent (Jet Set Sports/Cosport), der salg av billetter reguleres inngående. NIF har oppfordret Cosport til å lage pakker og sette priser som er i tråd med norske brukeres forventninger, og opplever at dette er blitt lyttet til. Cosport selger også enkeltbilletter der prisingen følger arrangørens priser med et maksimalt påslag på 20 %, og vi oppfatter at det fortløpende legges ut mange billetter for salg til det norske publikummet. Nordmenn kan også kjøpe billetter direkte fra Rio 2016.
Når det gjelder innbetaling til Global Sports Consultants Gmbh, så har vi registrert at alle innbetalinger til Cosport fra land i EU/EØS skjer til dette østerrikske selskapet via en anerkjent østerriksk bank. Selskapet hører under Jet Set Sports. NIF forutsetter at østerrikske banker har høy etisk standard.
NIF er kjent med at det finnes to rapporter fra Deloitte som Oslo kommune v/OL-etaten 2022 fikk utarbeidet om Jet Set Sports. Disse har ikke Oslo kommune presentert for NIF, men de er blitt muntlig omtalt i ett eller to møter. Innholdet i Rapportene forhindret ikke Oslo kommune fra å delta i spleiselaget vedrørende Norway House i Sotsji, hvor Jet Set Sports var operatør for både hus og matlaging. Dersom rapportene fra Deloitte, gjort på oppdrag fra Oslo kommune, eventuelt avdekket særskilte kritiske forhold, så antar NIF at Oslo kommune ville varslet om dette og hadde valgt å avstå fra samarbeidet om Norway House.
Når det gjelder historiene i media relatert til Jet Set Sports som VG henviser til, er dette påstander som NIF kun kjenner fra medieomtale.
Det ovennevnte svaret må inngå i sin helhet i den eventuelle artikkelen om dette i VG.
27. april sender VG følgende e-post til Idrettsforbundet og ønsker kommentar:
Her er et par avsnitt. Spørsmålet er altså om dette er noe NIF ønsker å kommentere, eller ikke.
Jeg vil forelegge deg uttalelser fra Eli Grimsby og Hallstein Bjercke, som vil bli sitert i saken. Ikke nødvendigvis noe dere ser behov for å kommentere, men greit at dere er klar over det.
Bjercke:
– Et Google-søk var alt som skulle til for å gjøre oss bekymret, sier Venstre-politikeren.
Bjercke opplevde koblingen mellom idrettsforbundet og Jet Set Sports som veldig uklar. Og han syntes det var vanskelig å få svar når det ble stilt spørsmål om rollefordelingen dem imellom.
– Vi var usikker på prisingen av Norway House og hvorvidt den var reell. I tillegg måtte vi forsikre oss om at vi holdt oss innenfor loven og kommunens etiske regler, samt undersøke rollefordelingen: For vi visste at Jet Set Sports sponset NIF, at de hadde kontorer på Idrettens Hus og at NIF hadde gitt dem enerett på salg av OL-billetter i Norge, sier han.
Grimsby:
– Rapportene bekreftet at dette var et firma som hadde vært involvert i flere konflikter, og som hadde blitt stevnet flere ganger. Men de ble aldri dømt for noen av forholdene. Det var inngått forlik med ulike parter. Samtidig var vår vurdering at vi ikke gitt på tvers av lover og regler ved å ha en relasjon til firmaet gjennom å inngå en avtale om framleie med NIF, sier tidligere OL2022-direktør Eli Grimsby til VG.
– Hadde dere reelle valg, eller var det bare Jet Set Sport NIF tilbød samarbeid med?
– Man har alltid et valg, og vi hadde to valg: Å samarbeide, eller å ikke promotere søknaden i Sotsji. Hadde selskapet vært dømt for korrupsjon, ville vi ikke inngått et samarbeid med NIF om framleie. Men vi kunne altså ikke velge en annen leverandør. NIF hadde ikke noe alternativ til oss. Da ville alternativet være ikke å promotere søknaden i Sotsji.
27. april svarer Norges idrettsforbund:
Ber om at følgende svar legges til mitt avgitte svar fra i går (les: 25. april), som imøtegåelse til utsagn fra Bjercke og Grimsby:
Forholdet mellom Jet Set Sports og NIF er grundig redegjort for, både overfor Bjercke og Grimsby, og lå til grunn for den endelige avtalen som ble inngått mellom Oslo kommune og NIF vedrørende Norway House i Sotsji.
NIF og Jet Set Sports har et ryddig og tydelig samarbeid basert på forretningsmessige vilkår. Oslo kommune valgte å inngå en avtale med NIF om deltagelse i Norway House, og betalte både leieavtale, catering, invitasjoner og pass gjennom NIF. Som Oslo kommune selv viser til, etter en grundig prosess, hvor man ikke fant å kunne stille spørsmål ved de avtaler som var inngått.
NIFs valg av samarbeidspartnere foran et OL kan ikke basere seg på et Google-søk, slik Bjercke refererer til. Forberedelsene til et OL og Paralympics starter mange år i forveien. Før vi valgte samarbeidspartner forhørte vi oss med IOC og andre nasjonale olympiske komiteer, som har samarbeidet med Jet Set Sports.
Når vi, i likhet med Oslo kommune og Deloitte, ikke kunne finne verken noe kriminelt eller annet å utsette på Jet Set Sports, ble selskapet valgt ut fra en vurdering av pris og hvordan tilbudet ellers innfridde på våre spesifikasjoner. Både i forhold til pris på hotell og reiser til Sotsji har NIF valgt å være åpne overfor VG, og dette er gjengitt i sin helhet i en tidligere sak.
Torsdag 28. april har VG følgende spørsmål:
Hotel Aúbazobcknú (8-900 kroner per natt) og Hotel Omega (2100 kroner per natt): Dette virker veldig billig i Sotsji under OL. Er det mulig å få et bilde av disse to fakturaene med romprisene? All annen informasjon som måtte være ønskelig å fjerne må gjerne sladdes – dersom dere måtte mene at det er hensiktsmessig/viktig.
Norges idrettsforbund svarer torsdag 28. april.
Dersom VG skal lage en sak om dette - ber vi om at det følgende svaret tas inn i sin helhet:
Prisen for rommene på Hotel Aúbazobcknú i Adler var US dollar 162,- pr natt. Disse rommene ble betalt i januar 2013, på et tidspunkt da dollarkursen var kr. 5,55. Det ga en rompris på 899 kroner pr. døgn. For Hotel Omega betalte vi kr. 2.100 pr. natt. Dette har vi vært åpne om overfor VG også tidligere.
Vi vil opplyse at også disse utgiftene selvsagt er regnskapsført, revidert og godkjent som en del av OL-regnskapet for 2014.
NIF legger vekt på kostnadsbevissthet og god økonomistyring. Som en del av dette arbeidet planlegger vi vår tilstedeværelse på store arrangementer grundig og i god tid. Dette gjør at vi for eksempel i mange tilfeller får langt gunstigere hotellpriser enn de som er senere ute med planlegging og bestilling. For øvrig viser vi til den detaljerte gjennomgangen som ble gitt til NIFs medlemsorganisasjoner i kveld på Gardermoen. Presentasjonen kan alle lese på www.idrettsforbundet.no.
VG stiller følgende oppfølgingsspørsmål 28. april:
Takk for svar. Men jeg blir bare enda mer forvirret: Dere har oppgitt pris på 2100 på Omega. Hvorfor ikke bare sende meg faktura, som jeg pent ber om, evt sladdet for alle andre opplysninger? Er jo bare en bekreftelse på det du skriver.
Norges idrettsforbund svarer fredag 29. april:
Viser til mitt svar i går kveld, med forklaring knyttet til enkeltbilag, i tråd med idrettsstyrets vedtak.
Vi har allerede opplyst VG to ganger om prisene vi betalte for hotellrommene, og at regnskapene som inkluderer disse utgiftene er grundig kontrollert, revidert og godkjent. Hvis du likevel mener du har grunn til å tro at vi oppgir feilaktige opplysninger, setter jeg pris på at du forklarer meg nærmere om dette.
Jeg registrerer at du inkluderer flere og nye personer i e-post-sløyfen. Jeg nevner derfor for ordens skyld at det er jeg som svarer på vegne av NIF, og at jeg selv tar ansvar for nødvendig forankring og kvalitetssikring innad i organisasjonen.
VG stiller følgende spørsmål fredag 29. april:
Ang. hotell Omega og romprisen deres på 2100 kroner:
Jeg har skriftlig tilbudet Jet Set Sports sendte til NIF/Oslo kommune sendt 15. oktober 2013 klokken 10:17. Elisabeth Seeberg og Marit Røste står på kopi på eposten fra Jan Serenander. Der tilbys 10 rom i Adler til en totalpris på ca. 196.092 dollar – eller ca. 1,2 mill norske kroner etter datidens kurs. Det gir en snittpris på ca. 5600 kroner per rom. Oslo2022 har også, når jeg har søkt om innsyn, bekreftet at det er summen de betalte.
I det samlede tilbudet fra Jet Set Sport står det at tre rom tilfaller Oslo2022, ett YOG og seks NIF (dere skrev fem til meg, etter først å ha glemt hele dette hotellet i første epost for en tid tilbake).
Oslo kommune betalte sin andel, rundt 355.000 kroner, til dere. Det tilsvarer, som tidligere nevnt 5600 kroner per rom per natt.
Da blir mine spørsmål følgende:
1. Hvorfor betalte dere 2100 kroner per natt, når tilbudet (se vedlegg) var 5600 kroner per natt fra Jet Set Sports?
2. Betalte dere 2100 kroner for alle ti rommene når dere la ut for dette, eller kun de fem eller seks dere disponerte?
3. Om dere betalte 2100 kroner per rom for alle ti rommene (det er litt vanskelig å vite, siden dere nekter å vise frem dette, selv sladdet for andre opplysninger): Hvordan kunne dere da kreve inn 5600 kroner per rom fra Oslo2022?
4. Hvorfor (om det er tilfellet) forskuddsbetalte dere hele beløpet til Jet Set Sports og tok deretter inn penger fra Oslo2022?
Har snakket med Hallstein Bjercke som stiller seg veldig undrende til alt dette. Han mener Oslos politikere og innbyggere fortjener et svar. Han lurer på om NIF får kommisjons på salg til Oslo kommune.
I gårsdagens Sotsji-presentasjon kom det frem at NIF fikk ned prisen på Norway House etter en kostnadsreduksjon. Det står et fratrekk på 1.536.250 kroner for «bortfall av NIFs andel av gebyr til IOC».
5. I fare for at jeg misforstår: Er ikke dette gebyret som etter planen skulle betales når del 2 av søknaden skulle leveres tidlig i 2015 – men som altså bortfalt når det ble «nei» fra regjeringen? Hva har den med utgiftene til Norway House å gjøre? Eventuelt: Om det er en faktisk besparelse her: Hvorfor har ikke Oslo kommune, som var med på spleiselaget Norway House, fått sin andel av dette?
Til orientert: Det er i utgangspunktet lagt opp til at spørsmål rundt denne tematikken skal på trykk i morgen.
PS! På tilbudet fra JSS står hotellnavnet «Pansionat Yuzhniy». Oslo kommune mener dette er Hotel Omega, at det hadde et annet navn under OL. Dersom dere er uenige, så si gjerne i fra.
Norges idrettsforbund svarer 2. mai:
Jeg viser til dine spørsmål knyttet til hotellpriser mm i Sotsji.
Så vidt vi kan skjønne, bygger problemstillingen på en misforståelse fra Hallstein Bjercke om hva avtalen Oslo kommune inngikk for oppholdet i Sotsji faktisk inkluderte.
Vi har tidligere besvart dine spørsmål om rompriser, og bekreftet at disse var kr 2 100 pr. natt (inkl. frokost) på Hotel Omega Russiky Dom. I bestillingen, som vi gjorde på egne vegne og for Oslo kommune, og som du har henvist til, inngikk imidlertid en rekke andre tjenester. Dette omfattet blant annet tilgang 24 timer i døgnet til minivan med sjåfører for hele perioden, en hovedansvarlig program manager for hele perioden, en vert/vertinne/tolk til disposisjon også kontinuerlig 24/7 under hele oppholdet, samt flyplasstransport ved ankomst og avreise. Dette fremgår også av den kontrakten du henviser til, og som du sendte til oss fredag.
Samlet ga dette en døgnkostnad i 21 dager på litt over kroner 5 600 når det ble fordelt pr. rom. Dette var prisen både Norges Idrettsforbund og Oslo kommune betalte for hele pakken. Av dette utgjorde selve romleien kroner 2 100 av det samlede døgnbeløpet. Dette fremkommer fordi vi også gjorde bestillinger for andre (blant annet PST, ambasssaden og Sjømannskirken). Disse hadde ikke behov for tilleggstjenestene som Oslo kommune og NIF bestilte, og de betalte da kroner 2 100 pr. døgn inkl. frokost, for rom som var av samme standard/kategori, som de NIF og Oslo kommune disponerte.
Vi har tidligere oppfattet at du har spurt om døgnprisen pr. hotellrom, og svart på dette. Hadde du i dine tidligere spørsmålsrunder opplyst hva du egentlig var interessert i å vite, kunne vi ryddet unna misforståelsene på et tidligere tidspunkt. Dersom Hallstein Bjercke hadde lest hva avtalen som ble inngått faktisk omfattet, eller eventuelt tatt kontakt med oss for å få svar på spørsmål han måtte ha, ville dette også vært oppklart uten omfattende ressursbruk fra din og vår side.
Tjenestene i avtalen som du sendte over, ble bestilt fordi Oslo kommune, Lillehammer kommune og NIF alle så behov for dette. Det var både planlagt og gjennomført stor møteaktivitet på mange forskjellige steder under OL, og det var NIFs Elisabeth Seeberg og OL-etaten ved Tove Indgjerd m.fl. som i fellesskap definerte behovet for sjåfør, vert/vertinne, tolk, flyplasstransport osv.
Det er samtidig en innarbeidet og nødvendig praksis i OL- og Paralympisk sammenheng at man må være tidlig ute med bestillinger, og NIF må betale hotellrom på forskudd for å sikre tilgjengelighet og de beste prisene. Dette har aldri påført NIF eller samarbeidspartnere problemer.
Jeg regner med at denne oppklaringen av de faktiske forhold gjør at antakelsene om forskjellsbehandling og mulige returprovisjoner ikke lenger er gyldige. NIF tar selvsagt ikke påslag i prisen som vi har fremforhandlet når vi viderefakturerer til våre samarbeidspartnere. Dersom du likevel planlegger å skrive om forhold knyttet til vår rolle som tilrettelegger for Oslo kommune under kommunens opphold i Sotsji, regner jeg med å høre fra deg med de påstander som eventuelt utløser vår rett til samtidig imøtegåelse.
Prosjektet Norway House var basert på en felles forståelse i søkerkomiteen om at dette var et felles prosjekt, hvor en skulle foreta kostnadsfordeling. På dette grunnlaget inngikk NIF nødvendige avtaler for å sikre muligheten for å realisere dette i Sotsji. I forhandlingene mellom Oslo kommune og NIF fremsto det som viktig for Oslo kommune å opptre på en måte som kunne forsvares i forhold til lov om offentlige anskaffelser. For NIF var det sentralt at NIFs netto kostnader ble holdt nede på et rimelig nivå. Oslo kommune valgte derfor i tillegg - utover leie, catering, pass og invitasjoner - å betale for andre NIF-kostnader, omtalt som "Candidature Acceptance Fee", for at vi skulle finne en rimelig deling av kostnadene relatert til Norway House.
I denne sammenheng velger jeg å vise til e-post fra Oslo kommune v/ Knut Berge Øverdal til undertegnede med kopi til Eli Grimsby av 13. mars 2014 kl. 12:44. Der står det: "Oslo kommunes tilbud som ble sendt 11. mars på leie av 70m2 og inndekning av bevertning inntil 25 gjester pr døgn på Kr. 3.708.760 er Kommunens endelige tilbud. Vi vil presisere at dette tilbudet er gitt under forutsetning av at vi får kopi av leiekontrakten mellom Jetsetsport og NIF, og at vi får tilgang til et endelig regnskap for det Norske hus. Dette er et tilbud som kan forsvares i forhold til lov om offentlige anskaffelser, en leie utover dette vil medføre at Kommunen bryter regelverket. I tillegg til å dekke NIF sine utgifter i 2013 til "Candidature Acceptance Fee" er kommunen også villig til å dekke innbetalingen i 2014 på USD 500.000".
Det fremgår av dette fra Oslo kommune at dette var kostnader som skulle påløpe i 2014. Etter dette tidspunktet var "Candidature Acceptance Fee" helt og holdent et spørsmål for Oslo kommune, og ikke relevant for NIF. NIF aksepterte dette som en del av en besparelse for NIFs kostnader ved Norway House overfor Oslo kommune. Hvor vidt Oslo kommune da har vært i brudd med lov om offentlige anskaffelser er ikke NIF kompetente til å vurdere.
Dersom det er riktig at den siste betalingen av Candidature Acceptance Fee ikke ble innbetalt fra Oslo kommune til IOC, så har Oslo kommune spart penger på dette, og derved også samlet sett kommet gunstig ut av de avtalemessige forholdene vedr. Norway House. Dette som en følge av at man påtok seg et ansvar for en kostnad som senere ikke ble en realitet. NIF vil allikevel ikke anvende dette resonnementet overfor Oslo kommune. Hele OL-prosjektet ble høsten 2014 stoppet av beslutningstakere utenfor begge parters kontroll, og det fikk vi som partnere akseptere uten å gjøre regresskrav gjeldende innbyrdes.
Dersom du eventuelt planlegger å skrive om de avtalemessige forhold mellom Oslo kommune og NIF relatert til den ovennevnte avtalte kostnadsfordelingen inkl. Candidature Acceptance Fee, så regner jeg også på dette punkt med å høre fra deg med de påstander som eventuelt utløser vår rett til samtidig imøtegåelse.
Onsdag 4. mai stiller VG følgende spørsmål:
1. Ble det for Omega-delegasjonen brukt 35.000 kroner hvert døgn (3500 kroner X 10 rom) på en tolk, en «vert» og en minivan stilt til disposisjon?
2. Kan det faktisk dokumenteres at dette var summen som ble brukt på disse tjenestene? Står det oppført på en faktura spesifikt med sum? Eller har dere bare regnet dere frem til dette ved å sammenlikne med en helt annen bestilling (ref. PST og sjømannskirken)?
3. Hadde man en tilsvarende bil/vert/tolk-avtale på Marriott-hotellet?
4. Oslo2022 sier at de er overrasket over at disse prisene viser seg å kunne ha en så høy pris. De var ikke klar over differensieringen av tallene før nå, siden Jet Set Sport nektet dem en slik oversikt før OL i Sotsji. Synes NIF prisen på de aktuelle tilleggstjenestene er akseptable?
5. Når dere ser på tallene i dag, to år etter: Er dere overrasket over at et en tolk, en «vert» og en minibuss kostet halvannen ganger så mye som hotellrommet?
Fredag 6. mai svarer Norges idrettsforbund:
Du stiller nå spørsmål ned på et så detaljert nivå at dette både er svært tidkrevende og ressurskrevende for oss. I og med at du ved flere anledninger refererer til opplysninger som du får fra Oslo kommune, så er vi noe forundret over kvalitetssikringen derfra. Det kunne spare både deg og oss for mye arbeid dersom den hadde vært bedre. Antall hotellrom du opererer med i ditt regnestykke virker som om ikke er korrekt, og totalregnestykket blir derfor feil. Selv om dette nå ligger mer enn to år tilbake i tid, er det beklagelig både for deg og oss at du opererer med upresist antall rom, hvem du nå måtte ha fått dine opplysninger fra. Det påfører oss svært tidkrevende og omfattende gjennomganger av for lengst avsluttede regnskap. Men jeg skal prøve å sette dette opp for deg på en forhåpentlig forståelig måte.
• Antall rom Oslo kommune til slutt ønsket, ble redusert etter at avtalen som du har sendt oss kopi av ble inngått (på vegne av Oslo kommune og NIF) med Jet Set Sports. I stedet for fire rom, som opprinnelig avtalt, ønsket kommunen tre. Lillehammer kommune ønsket også i en tidlig fase et rom i Costal Cluster (Adler), som de senere trakk seg fra. Dette fikk vi ordnet på begges vegne. Den øvrige delen av avtalen, om tilgang på minivan, sjåfør og tolk/guide 24/7 i 21 dager stod ved lag.
• Samtidig ble det endring av hvilket hotell som skulle brukes, fra Pensionat Yuzhniy til Omega Ruskiy Dom. Romkostnaden alene (uten «ekstratjenestene» som bil, sjåfør, vert, tolk mm) ble kroner 2.100, som du har fått opplyst.
• Samtidig ble antall, som de øvrige utgiftene skulle deles på, redusert fra til sammen 10 til 8 (3 til Oslo kommune, 5 til NIF).
• Konsekvensen av de to kulepunktene over var at totalprisen pr. rom for Oslo kommune og NIF (inkludert de før beskrevne tjenestene) ble kroner 5.648 pr. døgn.
• Oslo kommunes totale kostnader for tre rom i Omega Ruskiy Dom + de før beskrevne tjenestene i 21 dager ble totalt kroner 355 878. Dette er beløpet de ble fakturert for, og som Oslo kommune har betalt. NIF betalte for disse fem rommene inkl. de bestilte tilleggstjenestene kroner 593 130.
- Kostnadene for de beskrevne tilleggstjenestene ble da:
- For Oslo kommune kroner 3.548 pr. rom pr. døgn x 3 rom x 21 dager = kroner 223 578.
- For NIF kroner 3 548 pr. rom x 5 rom x 21 døgn = kroner 372 540.
- Samlet kostnad pr. døgn for Oslo kommune og NIF blir da kroner 28.386, ikke kroner 35.000.
Disse kostnadene på kroner 28.386 pr. døgn dekket en minivan, en sjåfør 24/7, en vert/guide 24/7 og en tolk 24/7 + enkelte andre tjenester, som er beskrevet i avtalen. Hvis vi, for enkelthets skyld holder leie av minivan’en utenfor, gir dette pr. innleid medarbeider - - som skulle være på jobb for oss og/eller tilgjengelig hele døgnet -- en timepris på kroner 394, natt som dag, hverdag som helg. (Kroner 28.386 delt på 24 timer delt på tre medarbeidere).
Vi i NIF er vant med å organisere og planlegge logistikk, opphold og nødvendige tilleggstjenester ved store mesterskap. Deltakelse i store mesterskap er en viktig del av norsk idretts virksomhet. Vi vet også at det under slike mesterskap er et stort prispress på denne typen tjenester, og at det derfor er snakk om helt andre priser enn i en normalsituasjon. Ut fra dette var det vår vurdering da, og det er fortsatt vår vurdering - at denne avtalen vi inngikk på vegne av og i nært samarbeid med Oslo kommune - var til en akseptabel kostnad. Vi har aldri hørt annet enn at Oslo kommune mente det samme, og anså deres aksept av tilbudet som en bekreftelse av dette.
Dersom Oslo kommune hadde behov for å få de ulike tilbudene i Costal Cluster ytterligere spesifisert, var dette noe kommunen ikke tok opp med oss. De har vært kjent med og akseptert disse prisene, de har mottatt faktura, og de har overfor NIF helt uproblematisk gjort opp for seg. Likeledes, om noen i Oslo kommune i ettertid mener at de inngåtte avtalene var urimelige, er dette først og fremst et forhold som Oslo kommune bør håndtere internt med de som inngikk avtalene på kommunens vegne. Eli Grimsby, Tove Indgjerd og etterhvert også Sigrid Tofte Røiri var på mange møter med NIFs Elisabeth Seeberg og Marit Almåsvold Røste i tiden frem mot OL i Sotsji. Dersom noe eventuelt var uklart den gangen, så ville det ha vært naturlig å ha avklart eventuelle uklarheter der og da den gang.
Når du spør om det «kan faktisk dokumenteres at dette var summen som ble brukt på disse tjenestene» oppfatter jeg i dette en insinuasjon eller mistanke om at så ikke er tilfellet. Dersom du har opplysninger som skulle tyde på dette, må jeg be om at du fremlegger disse for oss, så vil vi ettergå dette igjen. Hvis ikke, opplever jeg at du snur på hodet et anerkjent prinsipp i alle rettsstater, nemlig at man ikke skal være nødt å bevise sin uskyld, men at det eventuell skyld som skal bevises. Å fremsette slike påstander uten rimelig dokumentasjon vil også være i strid med god presseskikk.
I denne konkrete saken, som i alle andre spørsmål knyttet til samarbeidet med Oslo kommune rundt OL i Sotsji, har vi opptrådt ryddig og solidarisk. Med det mener jeg at vi har delt alle utgifter der vi i fellesskap inngikk avtaler etter det antall representanter avtalene omfattet henholdsvis for kommunen og NIF. Vi vil for ordens skyld legge til at den aktuelle minivanen ved flere anledninger var til disposisjon for den øvrige delegasjonen, som var i Sotsji fra Oslo kommune og Etaten Oslo 2022. Ved flere anledninger var den rekvirert av Oslo kommune til transport tur/retur Adler - Karsnaya Polyana (hvor de deltok på middager med NIF). NIF har ikke finregnet på denne bruken fra Oslo kommune sin side - og har sett på dette som en del av et samarbeid.
Jeg anser dette foreløpig som informasjon til deg, siden dette er en sak der du stadig kommer tilbake med nye spørsmål og nye oppfatninger fra Oslo kommune. Jeg forutsetter derfor at dette munner ut i en samlet fremstilling av de påstander VG planlegger å publisere og som utløser vår rett til samtidig imøtegåelse. Vi vil da besvare disse, men vi vil bruke vår mulighet slik den er beskrevet i Vær Varsom Plakaten med tilhørende veileder, til å bli presentert for disse samlet og fullstendig.
PS! NIF hadde ikke behov for de tilleggstjenestene (bil, vert, tolk), som er beskrevet i vårt svar til deg, ved Marriott Hotel. Derfor hadde NIF ikke slike ekstratjenester der.
Søndag 8. mai stiller VG følgende spørsmål:
I forbindelse med mulig sak i VG oversender jeg her sitater som dere – kanskje – ønsker å kommentere.
Gi eventuelt lyd i løpet av dagen. Igjen: Gjerne på telefon. Eventuelt på epost.
Og si i fra om noe er uklart, om jeg kan oppklare noe.
1. Tove Indgjerd, tidligere Oslo2022, reagerer på at summene for tilleggstjenester er «overraskende høye» og sier at «- For denne summen kunne vi jo kjøpt en egen bil!». Bemerker likevel at man var enige om tjenestenes nødvendighet.
2. Samme Indgjerd hevder at hun ba om spesifisering av hva som var hotell, og hva som var tilleggstjenester, allerede i 2013. Jet Set Sport nektet henne angivelig dette, og sa at dette var en pakke som ble fordelt på hotellrom.
3. Hallstein Bjercke mener summene på tilleggstjenestene høres voldsomme ut. Rart at de utgjør langt mer enn prisen på hotellrom, bemerker han. Sitat: «- Dette er ikke betryggende fra Norges Idrettsforbund sin side. Alle fakturaer og andre bilag bør legges på bordet umiddelbart».
4. Tove Indgjerd mener man bør kunne forvente at NIF har en differensiering av hva på regningen deres som var hotellrom, og hva som var tilleggstjenester. Ikke at man bare hevder det udokumentert i ettertid.
5. Hallstein Bjercke bekrefter det VG har hørt fra andre kilder: at Oslo kommune var skeptisk til hvorvidt Norway House var riktig priset:
- Vi stilte oss undrende til om prisene vi ble presentert var virkelige, eller om det var et påslag som ikke gikk til leverandøren, men til Norges Idrettsforbund i stedet. Etter denne saken føler jeg ikke at vi får svar på de spørsmålene før NIF kan vise frem alle bilag og spesifiserte fakturaer, sier Bjercke til VG.
- Du er ikke beroliget av svarene idrettsforbundet gir i denne saken?
- Tvert imot. Jeg får bare flere spørsmål, sier Venstre-politikeren.
PS! I saken vil det bemerkes at dere ikke legger frem dokumentasjon som faktisk differensierer pris på hotellrom og tilleggstjenester. Dersom dere ønsker å gjøre dette, er det bare å ta kontakt.
Mandag 9. mai svarer Norges idrettsforbund:
Her følger vårt svar til de påstandene du har formidlet til oss. Det er alvorlige påstander som fremsettes, og jeg ber om at vårt svar gjengis i sin helhet. Det har svirret mange påstander, også om tall, i den kommunikasjonen vi har hatt. For å sikre at det brukes korrekte tall i saken, ber jeg deg om at du sender over de faktiske opplysningene og tallene VG legger til grunn i saken. På den måten kan VG sikre seg mot å begå faktiske feil i dekningen.
Vårt svar er basert på de påstander du har fremlagt for oss. Jeg legger til grunn at det er disse påstandene, slik de er gjengitt for oss, som brukes i saken. Dersom det er andre påstander, eller påstandene får en annen ordlyd eller vinkling enn den vi er presentert for, ber jeg om at du kontakter oss om dette slik at vi har mulighet til å forholde oss til det som VG til slutt velger å publisere.
Oslo kommune deltok med tre medarbeidere i arbeidet om en avtale med Jet Sets Sports som blant annet inkluderte hotellrom m/ frokost, leiebil samt en sjåfør, en tolk og en guide 24 timer i døgnet i 21 dager under OL i Sotsji for kommunen og Norges Idrettsforbund. På grunnlag av forhandlingene kjøpte Oslo kommune disse tjenestene til en pris av 5648 kroner pr. døgn når de ble fordelt på antall rom.
Vi i NIF er vant med å organisere og planlegge logistikk, opphold og nødvendige tilleggstjenester ved store mesterskap. Deltakelse i store mesterskap er en viktig del av norsk idretts virksomhet. Vi vet også at det under slike mesterskap er et stort prispress på denne typen tjenester, og at det derfor er snakk om helt andre priser enn i en normalsituasjon. Ut fra dette var det vår vurdering da, og det er fortsatt vår vurdering, at avtalen vi inngikk på vegne av og i nært samarbeid med Oslo kommune var til en akseptabel kostnad. Vi har aldri hørt annet enn at Oslo kommune mente det samme, og anså deres aksept av tilbudet som en bekreftelse av dette, i tillegg til det faktum at regningene for lengst er betalt fra kommunens side.
Norges Idrettsforbund har aldri bedt om eller mottatt noen ytterligere spesifikasjon av kostandene fra Jet Sets Sport knyttet til de enkelte ledd i avtalen fordi denne var en pakkeavtale som Oslo kommune hadde bestilt og akseptert. Grunnen til at vi vet hva et hotellrom alene kostet, er at vi bestilte dette blant annet for Sjømannskirken og den norske ambassade, som ikke ønsket de tilleggstjenestene Oslo kommune ville ha.
VGs informasjon tyder på at opposisjonspolitikeren Hallstein Bjercke mener at Oslo kommune gjorde en dårlig jobb i fremforhandlingen av de avtalene som ble inngått mens Hallstein Bjercke var byråd og ansvarlig for kommunens OL-arbeid. Bjercke satt også selv i søkerkomiteen, og det eksisterer ingen uenighetsprotokoll eller protokolltilførsel fra Bjercke sin side i Søkerkomiteen eller i arbeidet for Oslo 2022. Den jobben som Oslo kommune gjorde under Bjerckes ledelse er noe som kommunen selv og Oslo Bystyre kan ettergå om man ønsker. Kommunens etatsleder Eli Grimsby, Tove Indgjerd og etterhvert også Sigrid Tofte Røiri var på mange møter med NIFs Elisabeth Seeberg og Marit Almåsvold Røste i tiden frem mot OL i Sotsji. Dersom noe eventuelt var uklart, var det rikelige muligheter til å ta opp dette. Det gjorde kommunen aldri.
Hallstein Bjerckes insinuasjoner om påslag fra NIFs side til de avtaler som Oslo kommune framforhandlet og ble fakturert for er grunnløse – i tillegg til at de er udokumenterte og mistenkeliggjørende. Vi vil utfordre Bjercke til å komme med dokumentasjon for påstander eller stoppe å fremsette skadelig sladder som han ikke har belegg for. Vi synes det er bekymringsfullt at en politiker prøver å snu på hodet et anerkjent prinsipp i alle rettsstater, nemlig at man ikke skal være nødt å bevise sin uskyld, men at det er eventuell skyld som skal bevises.
I denne konkrete saken, som i alle andre spørsmål knyttet til samarbeidet med Oslo kommune rundt OL i Sotsji, har NIF opptrådt ryddig og solidarisk. I dette legger jeg at vi har delt alle utgifter der vi i fellesskap inngikk avtaler etter det antall representanter avtalene omfattet henholdsvis for kommunen og NIF. Totalt hadde Oslo kommune og Norges Idrettsforbund utlegg pr. døgn på kroner 28 386 til minibuss, en sjåfør, en vert/guide og en tolk som alle skulle være på jobb eller tilgjengelig 24 timer i døgnet i 21 dager. Av dette var kommunens utgifter 10 644 kroner. Dersom kommunens og NIFs utgifter pr. døgn deles på de som var leid inn for å være på jobb eller tilgjengelig hele døgnet, blir timelønnen i overkant av kroner 350.
Mandag 9. mai stiller VG følgende spørsmål:
Bruker 28 384 kroner på hva tilleggstjenestene koster per dag i tre uker.
Totalregningen for tilleggstjenestene ble 596.064 kroner, ifølge Norges Idrettsforbund.
(Summerte NIFs 372 540 kroner (3548 kr X 5 X 21 døgn) og Oslo2022s 223 524 kronene (3548 X 3 X 21 døgn). Det er noen kroner forskjell fra det du sendte, men det må være en tastefeil på kommunens regnestykke sendt fra dere? Arrester meg om jeg tar feil. Det er uansett snakk om noen skarve kroner, ingen stor forskjell.
Har her operert med 3548 kr i diff, som dere har funnet frem og brukt. Antar at det er korrekt.
Mandag 9. mai svarer Norges idrettsforbund:
Jeg har fått kontrollert tallgrunnlaget.
Totalregningen for tilleggstjenestene er samlet for hele perioden på kroner 596 064 (ikke kroner 596 118), slik du sier.
Årsaken var tastefeil i vårt regnestykke vedr. Oslo kommune sine samlede tilleggstjenester, som da skal være kroner 223 524, og ikke kroner 223 578.
Tilleggskostnaden pr. dag til sammen for NIF og Oslo kommune er da på kroner 28 384, og ikke kroner 28 386 som det står i den teksten jeg oversendte i ettermiddag.
Kroner 3 548 er den riktige differansen mellom rom inkl. frokost og samlet døgn beløp inkl. tilleggstjenestene.
Beklager vår lille tastefeil.