1. Det gir enorm glede av å stille opp frivillig. Gleden og smilene du møter hver dag gir livet mening.
Det er snart ett år siden ordene «idretten har gitt meg mye mer enn jeg har gitt den» falt på Idrettsgallaen foran over en million tv-seere. Siden den gang har han blitt hyllet i riks- og lokalmedia rundt omkring i landet for sitt brennende engasjement og stå-på-vilje for barn og unge - som engasjert fotballtrener i Furuset og friidrettstrener for Høybråten og Stovner IL, sekretær for styret i Furuset IF, ungdomsleder og styremedlem i Furuset Allidrett.
Ingen tvil - han var en verdig vinner av prisen Årets ildsjel som i 2016 gikk til en ungdom under 26 år.
2. Å være en del av et fellesskap gir betydelig sosial verdi som du vil ta med deg resten av livet.
Den ukjente gutten fra Furuset i Oslo gikk på kort tid fra å være en ung ildsjel på grasrota i norsk idrett – til å bli allemannseie og selve symbolet på ungdommenes frivillige innsats i Idretts-Norge. Men det var ikke bare tv- og avisfolk som ville ha en bit av denne spennende, men ukjente gutten.
Saken fortsetter under bildet.
Lek og moro er en av hovedingrediensene når Sajandan Rutthira arrangerer aktiviteter for barn. Foto: Vidar H. Noreng
Voldsom sceneskrekk
I løpet av kort tid ble han invitert til å bære OL-ilden på slottet i forbindelse med Kongeparets 25-årsjubileum, holde tale på åpningsseremonien av Ungdom-OL på Lillehammer som ble sendt i 80 land, reise til New York for å inngå et samarbeid med Zuccarello-stiftelsen til hjelp for ressurssvake barn! Det siste året har han holdt 25 foredrag rundt omkring i landet, og neste måned reiser han til Lausanne i Sveits for snakke til IOC om Ungdomsengasjement!
- Jeg elsket ikke all oppmerksomheten i starten. Det skyldes at jeg har hatt en voldsom sceneskrekk. Men det å motta den enorme applausen under Idrettsgallaen gjorde noe med meg. Nå holder jeg foredrag - og jeg elsker det!
3. Du opplever enorm selvutvikling – ikke bare som idrettsleder, men som person.
Han trekker frem ledelsen i Furuset IF som en viktig årsak til at han trives som frivillig og føler at han stadig utvikler seg selv som menneske. Klubben har vært støttende og motiverende og fått ham til å yte enda mer for frivilligheten.
- Klubben har gitt meg mye tillitt fra starten av. De gangene jeg har gjort feil har jeg alltid fått konstruktive tilbakemeldinger. For meg har forholdet til klubben utviklet seg som et vennskap. Nøkkelen for meg har vært det sosiale i klubben, forteller Rutthira.
4. Det å være frivillig bidrar til nettverksbygging – du møter nye mennesker som kan åpne nye dører.
I dag jobber Sajandan som miljøarbeider for funksjonshemmede. Sammen med tre andre ansatte koordinerer han 25 funksjonshemmede som holder den daglige driften av idrettsanlegget Furuset Forum. Jobben har medført at han har måttet begrense sitt frivillige engasjement. Men fortsatt snuser han på 20-tallet når det gjelder antall timer han legger ned på ukentlig basis i klubben! Det sier jo litt om hva denne mannen er bygd av.
5. Det er aldri feil å ha frivillig arbeid på CV-en. Det kan ofte være forskjellen mellom det å få en jobb eller ikke.
En ting han har lært seg er at det meste går ann hvis man har stå-på-vilje og ambisjoner.
- Har du de grunnleggende coaching-egenskapene kan du nesten coache i hva som helst. Det viktigste er å gå inn for å klare det, sier Sajandan og viser til følgende historie:
- Jeg så en jente ligge i snøen
- I januar fikk jeg lov til å være frivillig på et skiarrangement på Tryvann for 7.-10. klasse. Jeg hadde aldri stått på slalåm før så jeg brukte et par dager først hvor jeg lærte meg å ploge og svinge. Under en av skidagene så jeg ei jente som lå i snøen – og som hadde nærmest gitt opp å lære seg å svinge og kjøre slalåm. Jeg motiverte henne og lærte bort det lille jeg kunne – ploging. Da vi kom ned bakken sa jeg at jeg skulle finne en god skiinstruktør som kunne hjelpe henne med teknikken. Men hun insisterte på at hun ønsket å ha meg som instruktør. Vi kjørte noen runder sammen, og da hun endelig mestret skikjøringen, uten å falle, sto hun der med verdens største smil om munnen.
- Jeg har vært på mange foredrag om mestringsfølelsen for barn. Men det er ikke så mange som snakker om mestringsfølelsen for instruktørene også. For jeg også sto der med verdens største glis!
- Det er nettopp sånne hendelser som gir meg nok motivasjon og glede til å fortsette som frivillig.
Det var ikke uten grunn at Sajandan Rutthira ble kåret til Årets ildsjel i 2016. Her applauderer Kronprins Haakon som delte ut prisen til Furuset-gutten. Over én million tv-seere på NRK så 19-åringen motta prisen på Idrettsgallaen. Foto: Caroline Dokken Wendelborg