Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

 

Den internasjonale dagen for idrett, utvikling og fred.

sykkel612.jpg

Det er igjen 6. april, og den internasjonale dagen for idrett, utvikling og fred. Vi i Idrettens Fredskorps begir oss ut på et felles sykkelprosjekt om tre dager som vi har stor tro på at skal være med å tilrettelegge for mer idrett, utvikling og fred.

Våren 2017 innså jeg at min studietid på Norges Idrettshøgskole nærmet seg slutten og at masteroppgaven min begynte å ta form. Jeg kombinerte på den tiden masterarbeidet mitt med en deltidsstilling som kroppsøvingslærer på en videregående skole i Oslo. I denne perioden kjente jeg på en følelse av at jeg kunne bruke denne ferske kunnskapen og utdannelsen min til å komme meg ut i verden og forhåpentligvis gjøre en forskjell i noens liv. Det var i denne perioden jeg begynte å lese mer om Idrettens Fredskorps, og nysgjerrigheten min ble trigget av mulighetene innenfor prosjektet. Bare noen timer før søknadsfristen sendte jeg min søknad, og i skrivende stund, ett år senere, sitter jeg på rommet mitt i Livingstone og skriver dette.

Jeg jobber altså som idrettsfrivillig i Idrettens Fredskorps og er lokalisert i Livingstone, i Zambia. Her jobber jeg i organisasjonen ”Sport in Action” hvor jeg trener tre lokale fotballag og er kroppsøvingslærer på SOS Barnebyer. I forkant av et ti måneders opphold i Zambia dukker det naturligvis opp en god del spørsmål. For min del dreide noen av dem seg om hvilken stand veiene kom til å være i, hvordan trafikken var og om det var noen som helst mulighet for å skaffe seg en landeveissykkel der. Det har nemlig vært en av mine store lidenskaper de siste årene, og tanken på å ikke få kommet seg ut på sykkelsetet på et helt år var en av mine bekymringer.

Da jeg startet min hverdag i Zambia ble dette et av mine første prosjekter, og etter en måneds leting fant jeg til slutt en rød landeveissykkel stående i et skjul på et marked i byen. Etter mye pruting fikk jeg til slutt en overkommelig pris jeg slo til på (riktignok ganske oppjustert for å passe en hvit mann på det lokale markedet i Livingstone).

Drømmen om et afrikansk sykkelprosjekt begynte allerede å danne seg på en busstur mellom Livingstone og hovedstaden Lusaka. Dette er en 8 timers busstur (med litt flaks), eller 500 kilometer på en tungt trafikkert vei, men med gode veiskuldre stort sett hele veien. Jeg kom derfor frem til at det måtte være mulig å sykle hele denne distansen. Jeg har tidligere hatt slike påfunn, som den gangen jeg syklet 10 000 høydemeter opp og ned en bakke i 26 timer. Når en idè først har sådd et frø i meg, så har jeg problemer med å ikke la den gro videre.

Tilbake i Livingstone så begynte min arbeidshverdag igjen og jeg la fort merke til at de andre lokale frivillige jeg arbeider med har problemer med å gjennomføre aktivitetene sine. Som fotballtrener i Zambia så er en privilegert med fotballbaner på nesten hvert gatehjørne, mens idretter som netball, volleyball, basketball og håndball krever mer utstyr, mer tilrettelegging og er vanskeligere å gjennomføre. Dette tenkte jeg det måtte være mulig å få gjort noe med. Ideen om sykkelturen min fra Lusaka til Livingstone har nå virkelig slått rot, og ideen om å gjennomføre dette som en innsamlingsaksjon for å få laget en flerbruksbane som kan brukes til nettopp alle disse ulike idrettene spirer, men jeg ville ha med de andre idrettsfrivillige på laget som et felles prosjekt. Ideen ble delt med de andre idrettsfrivillige, og idrettens fredskorps innsamlingsaksjon ”500KM – Cycling for All” slår ut i full blomst.

Støtt prosjektet her!

Flerbruksbanen vi skal bygge har vi bestemt at skal ligge på SOS Barnebyer sine områder i Livingstone. Jeg og flere andre i Idrettens Fredskorps jobber selv i disse landsbyene, og ser hvilke enorme forskjeller disse mikro-landsbyene gjør for barna. SOS Barnebyer er et sted jeg virkelig gleder meg til å besøke hver gang jeg skal dit, fordi her kan jeg virkelig se hvilken forskjell som kan gjøres, og ikke minst hva idretten kan bidra til. Uten SOS Barnebyer i Livingstone ville langt flere barn mistet retten til trygghet og omsorg, skolegang, god helseoppfølging og ikke minst retten til å leke, ha fritid og å være i aktivitet. SOS Barnebyer gir deg følelsen av et trygt sted hvor barn og unge kan leke og ha det gøy, og et sted som skilte seg klart ut når vi skulle velge hvor denne banen skulle ligge. Dette betyr ikke at flerbruksbanen kun skal brukes av de som bor på SOS, men den skal også være åpen for alle organisasjoner og skoler i Livingstone som ønsker å bruke den til turneringer eller aktivitetsdager.

Som idrettsfrivillig i Idrettens Fredskorps hender det at man får spørsmålet om hvordan idretten kan bidra til å skape fred. Dette var et spørsmål jeg selv hadde problemer med å svare på da jeg fortalte mine venner, familie og bekjente at jeg skulle bruke de neste 10 månedene på dette. Når jeg kommer hjem vil spørsmålet være enklere å svare på. Ved å legge til rette for at flere barn og unge kan delta i idretten bidrar vi også til at flere barn og unge møter utfordringer, og vi bidrar også til at de mestre dem. Her snakker vi ikke bare om de utfordringene som finnes innenfor idretten. De fleste utfordringene mine deltakere og jeg selv står overfor hver dag dreier seg om det sosiale og interaksjonen med hverandre. Vi må praktisere fair play, vi må følge regler, vi må respektere hverandre, vi må lære sosiale normer, og vi må snakke om vanskelige ting. De sosiale utfordringene en møter på for eksempel i fotballtreningen, gjør en også bedre rustet mot de utfordringene en møter på senere i livet.

Den internasjonale dagen for idrett, utvikling og fred bør minne oss hvert år på hvor viktig barns rett til hvile, fritid og lek egentlig er. Vårt ønske er at de 500 kilometerne vi sykler fra Lusaka til Livingstone fra 9.-13. april skal bidra til at flere nettopp kan oppleve dette, og at mangelen på baner eller utstyr ikke skal kunne stoppe dem. Vi sykler for retten til å drive med idrett, men også for å bidra til fred.