Sommeren 1986 kom Hosseinian til Norge fra Iran. I dag er han hjelpetrener for Røa G-14. Slik ble han en del av norsk idrett:
- Dugnad er veldig norsk
- Vi ble introdusert for idretten gjennom et foreldremøte i barnehagen. Da sønnene mine, som nå er 13 og 14 år, var helt små, stod vi på sidelinjen og ventet til treningen var ferdig. Da tenkte jeg det ville være mye morsommere å være med og bidra. Derfor meldte jeg meg som frivillig. Senere tok jeg trenerkurs i fotball.
Den gang var Hosseinian og hans familie en del av Bjørndal IF. Idrettslaget slet med å engasjere foreldre med ikke-etnisk norsk bakgrunn. Bare det å få foreldrene til å se på, var en kamp i seg selv. Kjøring til bortekamper var vanskelig.
- Dugnad er «veldig norsk». Jeg visste jo ikke hva jeg gikk til, men nå som jeg har fått en innføring i klubbdrift og hvordan idretten er bygd opp er det veldig gøy, fortsetter han.
Kjenner du en frivillig? Nominer din kandidat til Årets ildsjel her.
Sendte mail til idrettslaget
For to år siden flyttet Hosseinian med familien til Røa i Oslo. Han sendte selv en mail til idrettslaget og spurte om han kunne bidra. Da stod klubben klar med åpne armer.
Siden den gang har Hosseinian som hjelpetrener, kjørt til og fra utallige kamper, ledet treninger og vært lagleder på turneringer. Det er tydelig at han trives med rollen i Røa.
- Det beste med Røa er hvor inkluderende klubben er. Idrettslaget og foreldrene til de andre spillerne har vært veldig flinke til å inkludere meg og mine barn i klubben, sier han.
Tilbringer mer tid med mine barn
Når Hosseinian blir spurt om hvorfor han velger å engasjere seg som frivillig, bruker han ikke lang betenkningstid.
– Det er mye bedre å involvere seg. I tillegg er det veldig morsomt. Nå kjenner jeg alle kameratene til sønnene mine, med navn. Jeg får også mulighet til å tilbringe mer tid med barna mine.
Saken fortsetter under bildet.
Idrettsglede og samhold står i sentrum når Mehrdad Hosseinian og Røa G-14 møtes på trening.
Han har følgende tips til idrettslag som ønsker å engasjere flere ikke-etnisk norske foreldre til frivillige verv.
- Jeg tror mange idrettslag tar det for gitt at alle vet hva dugnad er og hvordan norsk idrett er bygd opp. Derfor vil jeg tipse idrettslagene til å ta kontakt med foreldrene og forklare. I mitt tilfelle begynte idrettslaget å rekruttere siste året i barnehagen, hvor alle foreldrene til barna ble invitert. Treninger og kamper er så gode integreringsarenaer for både barn og voksne. Man får felles interesser man kan bygge relasjonene videre på, avslutter Hosseinian før han gjør seg klar til en ny trening på Røa kunstgress.
Les også: Inkludering i idrettslag, oversatt informasjonsmateriell til bruk for idrettslagene.