BørreRognlien_fotoNIFGeirOweFredheim.jpg

En tapt mulighet for norsk ungdom

Nå som oljeaktiviteten går ned, hadde norsk ungdom trengt de muligheter for innovasjon og ny sysselsetting som et vinter-OL i 2022 hadde gitt.

Om få dager avgjør Den internasjonale olympiske komité (IOC) om vinter-OL 2022 skal foregå i Kina eller Kasakhstan. Det er trist at Norge ikke er blant kandidatene.

Norge leverte den beste søknaden og ville med stor sannsynlighet blitt tildelt lekene.

Vi er fortsatt den nasjonen som har vunnet mest i vinterleker, og alle galluper gjennom 2014 viste at cirka 80 prosent av vår befolkning ønsket at vi skal delta i OL.

Men mange ville ikke at vi skulle arrangere lekene selv i 2022. Dermed ga vi også fra oss muligheten til å ta Paralympics til et nytt nivå, noe norsk idrett ønsket. Hvilke argumenter førte til at Høyres stortingsgruppe la saken død, og sparte statsministeren for å ta en konfrontasjon med sin finansminister?

Disse tre argumentene som fikk særlig stor oppslutning i mediene og ble mye brukt av motstanderne:

1.«Det var for dyrt, Norge har ikke råd».
I dag har oljefondet passert 7000 milliarder kroner. Avkastningen i 1. kvartal 2015 var vel 400 milliarder. OL 2022 var kvalitetssikret til å koste 21 milliarder kroner totalt – fordelt på 6–7 år.

Utfordringen var altså å finne plass til 2–3 milliarder på et voksende statsbudsjett på 1200 milliarder. Norge har utvilsomt ressursene, det er et spørsmål om politisk vilje og prioritering.

Både LO- og NHO-sjefen var for OL 2022, de så potensialet for innovasjon og sysselsetting. Telenors mobiltelefon- eventyr startet med innovasjonen og leveranse til OL på Lillehammer i 1994. Norge bruker heller sin store formue i utlandet, noe som hverken gir innovasjon eller sysselsetting.

2.«Man var imot IOC, en udemokratisk og korrupt organisasjon».
IOC er en lukket sveitsisk stiftelse, grunnlagt i 1894. Slik var det både 1952 og 1994. Nå har IOC 204 medlemsland. Hvilke verdensomspennende organisasjoner er demokratiske etter vesteuropeisk standard? Vi har mange stiftelser i Norge også, er de demokratiske?

Mange positive prosesser i IOC skjøt fart da Thomas Bach ble valgt til president i september 2013 og lanserte Agenda 2020. Han inviterte alle medlemsland til å uttale seg om utviklingen av IOC. Norge sendte et meget fyldig svar.

Det rommer alle de verdier norsk idrett daglig arbeider for, og som ville bli lagt til grunn for et norsk arrangement, på samme måte som Ungdoms-OL på Lillehammer i februar 2016 vil bli det.

Dette har IOC aldri protestert på, men støttet.

Alle som ville se det, så at IOC var i gang med positive reformer, og IOCs kongress vedtok da også i desember 2014 over 40 viktige endringer. Mange var i tråd med Norges innspill. IOC ligger langt foran både FIFA og mange verdensomspennende organisasjoner i demokratisk utvikling.

Og: hvilke korrupsjonssaker har IOC hatt etter Salt Lake-oppryddingen for 15 år siden?

3. «Det må være mer etterbruk av anlegg».
Ikke i noe vinter-OL etter 1976 har det vært foreslått større etterbruk av anlegg. Nesten halvparten av anleggene er allerede bygget, som Holmenkollen, Wyller, Kvitfjell, Hafjell, Bob- og akebanen i Lillehammer, Telenor arena og ishaller til trening.

Også til Paralympics var mange av de samme anlegg aktuelle. De nye anleggene som ble foreslått var alle prioritert på topp av de vinterolympiske særforbundene.

De seks involverte kommunene sa seg villige til å bidra med 22 prosent av anleggskostnadene, og til å ta ansvaret for etterbruken. Begge deler var nytt. Staten skulle altså ikke ha etterbrukskostnader.

Det ekstraordinære Idrettstinget som i juni 2012 med ca. 90 prosent flertall vedtok at norsk idrett skulle arbeide for å få vinter-OL i 2022, med Oslo som søkerby, vedtok også at det bare skulle brukes 11 prosent spillemidler i anleggene, og at dette kun skulle belastes de fylker som var involvert.

Dette lå også inne i statsgarantisøknaden, OL-anleggene skulle ikke ta spillemidler fra de øvrige fylker. Denne forutsetning nådde ikke igjennom i kommentarspaltene.

Når vinter-OL 2022 nå går til Asia, lar Norge en enorm mulighet gå fra seg. Når sysselsettingen i oljesektoren går ned, trenger vi større aktivitet i Fastlands-Norge. Ungdommen trenger utfordringer som kan gi innovasjon og ny sysselsetting.

Et OL skaper mange muligheter og verdier som ikke ligger inne i regnestykkene, som f.eks. at man får 2 milliarder TV-seere i nærmere en måned.

Hva ville det bety for frivilligheten og samholdet i Norge at 20.000 ungdommer løfter sammen, og jobber gratis mot et felles mål? Titusenvis ville sluttet opp om arrangementene og vist verden ekte idrettsglede. De involverte kommuner sa alle ja, det var staten som ikke hadde råd.

Kronikken var på trykk i Aftenposten 29. juli 2015.