Forslaget til ny strategisk plan er utarbeidet av kretsstyret sammen med en arbeidsgruppe sammensatt av representanter for idrettslag, særidretter og ungdomsutvalg. Forslaget har vært ute på høring i organisasjonen.
Bakgrunn
Idretten i Oslo står sterkt, og byen har en unik bredde av tilbud som vi kan være stolte av. Deltagelsen er vedvarende høy, og idretten i Oslo har klart seg godt gjennom pandemiårene sammenlignet med landet ellers.
Men det er samtidig store forskjeller innad i Oslo. Tilbudet og deltagelsen omkring i byen henger nøye sammen med de sosioøkonomiske forholdene. Idretten er størst i de bydelene der folk tjener mest og opplever å ha mest ressurser i betydningen god evne til å mestre egne liv. I de bydelene med lavest medianinntekt, og der også folkehelsen er dårligst, er det lavest idrettsdeltagelse. Det betyr at de som trenger idrettstilbudene mest, er de som ikke har tilgang til dem eller som ikke deltar.
Idrettslaget er kjernen i den organiserte idretten. Gode idrettslag er avgjørende for å lykkes med å rekruttere og beholde flere medlemmer. Det er gode idrettslag som skaper miljøer med fellesskap og som møter den enkeltes ambisjonsnivå, også slik at de som ønsker å bli gode får mulighet til det.
Idrettslagene i deler av byen opplever at det stilles stadig større krav fra foreldre om kvalitet i tilbudet. Foreldrene er vant til og forventer at barna deres skal bli sett og forstått og ha en god utvikling både i barnehage og i skole. Dette smitter over til idrettslagene.
Dyrtid, med økte kostnader og press på familieøkonomien for mange, er også en utfordring for idrettslagene. En økt andel av medlemmene betaler ikke kontingenten, og de økte prisene gir også økte kostnader for idrettslaget. Et stadig dilemma for idrettslagene er at det er vanskelig å få økt den økonomiske støtten til ordinær drift, samtidig som det oppleves enkelt å få prosjektmidler til ulike initiativer. Idrettslagene etterspør langsiktig og forutsigbar støtte slik at de kan tilby rimelige og gode aktiviteter til befolkningen.
Det er også et ansvar for idretten selv å holde kostnaden for deltagelse på et moderat nivå. Profesjonalisering, både administrativt og sportslig, har sin pris og må finne en form hvor man også får maksimalt ut av de frivillige ressursene. Reiser og utstyr er andre kostnadsdrivere som idrettslagene må ha et bevisst forhold til.
Den økte profesjonaliseringen av det administrative og sportslige arbeidet i mange idrettslag er naturlig og velkommen så lenge arbeidet er godt fundamentert i medlemsdemokratiet og ikke erstatter, men understøtter det frivillige arbeidet i idrettslagene. Vi skal ha demokratiske og medlemsstyrte idrettslag over hele byen.
Begrenset tilgang på anlegg er en stor utfordring for idretten i Oslo, og i deler av byen er mangel på anlegg en direkte barriere for deltagelse. Det er behov for å gi idretten en større plass i byutviklingen og forbedre kommunens idrettsplanlegging. Særlig viktig blir det å sikre arealer for fremtidig anleggsutvikling.
Det er i dette bildet at Oslo Idrettskrets foreslår målsettinger og tiltak for å nå visjonen om idrettsglede for alle.