dugnad612.jpg

Dugnad: Hvor mye kan idrettslaget forvente?

Norsk idrett er tuftet på frivillig innsats. Vaffelsteking, vedlikehold, oppussing og vakthold, loddsalg må til for å få hjulene til å gå rundt. Men hvor er det naturlig å trekke grensen for hvor mye man kan kreve av sine medlemmer og foreldre? Her gir vi idrettslag noen enkle kjøreregler på fornuftig dugnadsvett, og svar på de mest stilte spørsmålene.

Dugnad utgjør en svært viktig ressurs for våre idrettslag, og er ofte helt avgjørende for at medlemmene skal kunne få et aktivitetstilbud, og for å holde kostnadene nede. Dugnadsånden er derfor viktig å ta vare på.

- Ha i bakhodet at dugnad gir fellesskap, og det er viktig at dette arbeidet oppleves som frivillig, sosialt og gøy. Derfor oppfordrer vi at så mange som mulig stiller på dugnad istedenfor å «kjøpe seg fri», sier Anja Veum, breddeidrettssjef i Norges idrettsforbund som viser til Idrettsforbundets enkle kjøreregler for dugnadsarbeid.

Dugnadsvett – noen enkle kjøreregler:

  1. Dugnad er frivillig og skal stå i et rimelig forhold til medlemmenes faktiske evne til å bidra. Idrettslaget bør stimulere til dugnad ved å gjøre det til en sosial møteplass for medlemmene. 

  2. Idrettslaget kan ikke pålegge ikke-medlemmer (for eksempel foreldre) å stille på dugnader.

  3. Idrettslaget kan beslutte at enkeltmedlem som deltar på dugnad får en rimelig reduksjon i kontingent og/eller avgift. Med avgift menes utgifter knyttet til aktiviteten i idrettslaget (eksempelvis treningsavgift). Beslutning om hvilken økonomisk virkning deltakelse på dugnad skal få for medlemmet bør forankres på årsmøtet.

  4. Idrettslaget kan ikke ilegge «bøter» eller pålegge medlemmene å betale «dugnadsavgift» for manglende deltakelse på dugnad.

Ofte stilte spørsmål
NIF får ofte spørsmål om hva et idrettslag kan pålegge sine medlemmer og ikke-medlemmer (for eksempel foreldre) av dugnadsarbeid.


- Er det plikt å delta på dugnad?
- Det er idrettslaget selv som beslutter hvilket arbeid som skal utføres på dugnad. Er det snakk om omfattende dugnadsarbeid bør dette forankres hos styret eller årsmøtet, mens mindre dugnadsarbeid kan besluttes på lavere nivå, for eksempel av et gruppestyre. Dugnad er imidlertid frivillig. Det betyr at medlemmene ikke kan pålegges å delta eller pålegges bøter ved uteblivelse fra dugnadene.

- Kan et medlem betale seg ut av dugnadsarbeid?
- Dersom ingen ønsker å delta i dugnaden idrettslaget har besluttet å avholde, er alternativet at arbeidet settes bort til noen mot betaling. Da må utgiftene til dette dekkes av medlemmene, hovedsakelig gjennom medlemskontingent og treningsavgift. Idrettslaget kan i stedet for å sette bort hele arbeidet, beslutte at de som er med på å utføre arbeidet kan slippe å betale sin del av de totale kostnadene. For å beregne hva den enkelte medlem må betale, må det settes en realistisk pris på arbeidet. Deretter må totalkostnaden fordeles med utgangspunkt i medlemstallet i idrettslaget. Det enkelte medlem står da fritt til å velge om det vil delta i dugnaden eller betale for sin andel av kostnadene.

- Er man pliktig til å delta på loddsalg?
- Loddsalg er frivillig. Det betyr at medlemmene ikke kan pålegges å selge lodd. Det samme gjelder for ikke-medlemmer. Medlemmene kan heller ikke pålegges å betale for de lodd de ikke klarer å selge. Loddsalg kan imidlertid være god inntektskilde for idrettslaget eller for grupper innen idrettslaget. Ofte vil også slikt loddsalg kunne være med på å finansiere aktivitet, som eksempelvis reiser til konkurranser og samlinger. Idrettslaget kan beslutte at de som er med på å selge lodd kan slippe å betale hele eller deler av sin del av de totale utgiftene som loddsalget er ment å dekke. For å beregne hva den enkelte medlem må betale, må det settes en realistisk pris på utgiftene. Deretter må totalkostnaden fordeles med utgangspunkt i medlemstallet i idrettslaget eller i gruppen. Det enkelte medlem står da fritt til å velge om det vil delta i loddsalget eller være med på å betale for sin andel av kostnadene.

Kan loddsalg foretas av barn under 15 år?
- Barn under 15 år kan ikke gå alene og selge lodd. Det følger av forskrift til lov om lotterier § 6 nr. 7. Aldersgrensen gjelder kun for lotteri der det omsettes for mer enn 150 000 kroner, men NIF anbefaler at idrettslagene følger aldersgrensen også for lotterier med lavere omsetning. Dersom barn under 15 år selger lodd sammen med en person på 15 år eller eldre (voksen), er det den voksne personen som må foreta pengehåndteringen knyttet til loddsalget.

Les også: «Slik blir ditt idrettslag tilgjengelig og attraktivt for frivillige»